fpol.no
Actions
Media Outlet details
| Scope | N/A |
|---|---|
| Language | Danish, English, Norwegian, Norwegian (Nynorsk), Swedish |
| Country | Norway |
|
Similarweb UVM |
Request pricing |
|
Comscore UVM |
Request pricing |
Recent Articles
Search ArticlesAkademisk frihet – hvorfor, hva og for hvem?
Forskerforbundet har startet en kampanje for å grunnlovsfeste akademisk frihet. Men hva tenker akademikere på når de hører «akademisk frihet»? Alt fra at grunnlovsforslaget virker lite forskningsbasert, til at begrepet er fullt av paradokser og at det pågår en stille død, dukker opp. Lisbet Jære for Forskningspolitikk Akademisk frihet handler om institusjonell frihet sier Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet.
Svalbard Science Forum (SSF) 1998–2025: Forsknings- og Svalbardpolitikk hånd i hånd
Denne historiske gjennomgangen viser hvordan Svalbard Science Forum, et forskningspolitisk grep, har vært med på å gi Norge oversikt og ledelse i forskningen på Svalbard. Lena Cappelen Endresen, spesialrådgiver, Norges forskningsråd I Meld. St. 26 Svalbard (2023–24) ligger beslutningen om et nytt Svalbard forskningskontor (SFK) i Longyearbyen. Det medfører at Svalbard Science Forum (SSF), som ble etablert i 1998, avvikles.
Norsk forskning på og for Svalbard
Norge er en av verdens viktigste polarforskningsnasjoner. I perioden 2019–2022 sto norske forskere for 5,2 prosent av verdens vitenskapelige publisering innen polarforskning. Det plasserer Norge som nummer sju internasjonalt, etter at Kina og Russland har passert Norge siden forrige kartlegging. Norge har likevel en særlig sterk posisjon i Arktis. Bare en liten del av den norske polarforskningen er knyttet til Antarktis, mens Svalbard spiller en sentral rolle i den arktiske forskningen.
Hur mår humaniora i Sverige?
Svensk humaniora står starkare än på länge, med ökad internationell publicering, fler samarbeten och tydliga tecken på forskningsmässig förnyelse. Ändå saknas fortfarande en samlad politisk och strategisk vilja att ge området den roll det förtjänar i svensk forskningspolitik. Sverker Sörlin och Mats Benner menar att Sverige har mycket att lära av Norge – och att humaniora måste bli en självklar del av arbetet med vår tids stora samhällsutmaningar.
Forskar på politikk for nøysemd
Det ville vere mykje lettare å nå måla i klimapolitikken dersom vi vart samde om å ikkje bruke meir energi enn vi treng. Frauke Wiese forskar på korleis det kan gjerast. Kjerstin Gjengedal for Forskningspolitikk Anten vi vil eller ikkje, må Noreg gjennom ei energiomstilling i tida som kjem.
Norden som forsknings- og innovationsregion: Hvordan kan det nordiske samarbejde styrkes?
De aktuelle, drastiske geopolitiske forskydninger og de europæiske ambitioner om at opnå teknologisk suverænitet og øget konkurrencekraft har fået de nordiske hovedstæder til at rykke tættere sammen. I 2026 har Danmark og Færøerne formandskabet for Nordisk Ministerråd. Formandskabet sætter fokus på, hvordan Norden kan styrke sin konkurrenceevne, samfundsmæssige resiliens og grønne omstilling.
Sirkulær økonomi som samfunnsoppdrag
Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Derfor er det igangsatt et krafttak – i form av et samfunnsoppdrag som skal vare i 10 år, og der 8 departementer representerer Regjeringen i en arbeidsgruppe.
Hva er et kunnskapssamfunn?
I boken Sverige som kunskapssamhälle undersøkes politikk, fremtredende tankestrømninger og mekanismer mellom 1980 og 2005. Med empiriske studier analyseres enkeltfaktorer og samspill som medvirket til å omforme forskning og høyere utdanning og andre samfunnsarenaer i Sverige. Vera Schwach, Forsker 1, NIFU Tidlig i 1980-årene hadde etterkrigstidens tro på et moderne samfunn tuftet på industrialisering stagnert i Sverige, som i andre vestlige land.
Johannes Trithemius’ Steganographia og englenes internett
Ideen om internett kom så tidlig som i 1500 – på en litt uvanlig måte. Per Koch Et kjennetegn med det moderne er troen på at du ved hjelp av kunnskap kan manipulere virkeligheten og gjøre den bedre. Interessant nok vokste denne troen blant annet ut fra renessansens interesse for magi. Johannes “Trithemius” Heidenberg var en tysk benediktinermunk som rundt år 1500 skrev et verk om kryptografi kalt Steganographia.
Kina passerer USA: Ny leder i global forskning
Nye, foreløpige tall for 2024 viser at Kina er verdens største aktør innenfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) foran USA. EU-landene sakker akterut, og det gjør også Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene. Kaja Wendt, seniorrådgiver, Statistisk sentralbyrå Etter mange år med sterk vekst er Kina verdens største FoU-nasjon. Kina og USA har siden 2009 vært verdens største FoU-nasjoner. Det året gikk Kina forbi Japan som nummer to.