illvit.no

Et team av astronomer fra Belgia og Skottland klarte nemlig å måle de kjemiske sporene fra et objekt som er dannet utenfor vårt eget solsystem – og det med en enestående detaljrikdom. Den 18. januar 2026 tok Very Large Telescope dette bildet av 3I/ATLAS. Bildet er hentet fra en av flere eksponeringer over 14 minutter, der kometens bevegelse får bakgrunnsstjernene til å se ut som streker. © ESO/O.

Overraskende mange har høyt blodtrykk: Her er en professors enkle råd for å senke det © Margaret Kite/Shutterstock A. Hjernerystelser i for eksempel amerikansk fotball kan gi kronisk traumatisk encefalopati (CTE). Det fører til depresjon og demens. Derfor er hjelm-mot-hjelm-sammenstøt forbudt i den amerikanske ligaen NFL. B. Golfsvingen belaster kroppen skjevt, noe som særlig rammer hofte, skulder og albue. I 2017 viste en studie at 89 prosent av de profesjonelle får skader.

Tidslinje: Slik oppstår kreft En celle i kroppen kan plutselig dele seg unaturlig raskt og reagerer ikke på normale vekstsignaler. Cellen reparerer ikke nye feil (mutasjoner) i genene, noe som øker risikoen for at farlige mutasjoner kan oppstå. En mutasjon gjør cellen udødelig, slik at kroppen ikke kan drepe den. De muterte cellene har nå utviklet seg til en svulst. Svulsten danner nye blodkar for å sikre rikelig oksygentilførsel til kreftvevet, slik at det kan vokse videre.

HELVETESPLANETEN © ESA/Paris Observatory/VR2Planets & NASA/JPL-Caltech ISHAVET © Ken Ikeda Madsen/Shutterstock/AI Jupitermånen skal gi svar på livets store spørsmål: Reisen til Europa METANVERDENEN © Steven Hobbs/Stocktrek Images To astronomer har gjort en utrolig oppdagelse: Iskjempen Uranus kan være laget av noe helt annet enn is VULKANKLODEN © John R. Foster/Photo Researchers/Ritzau Scanpix DEN FREMMEDE Forskere avslører: Her er sannheten bak mystisk romobjekt

Fysikeren Stephen Hawking forutså i 1974 at svarte hull avgir termisk stråling som følge av mikroskopiske, spontane energiforandringer i et felt like ved hendelseshorisonten. Hvordan energien faktisk overføres fra det svarte hullet til strålingen, er fortsatt et mysterium. I laboratoriet fant forskerne en enkel, direkte prosess som både skaper strålingen og den lille rekylen som får det simulerte svarrte hullet til å miste energi – en oppdagelse de omtaler som overraskende.

Mesterne i latter Menneskers latter har blitt raskere og mer kompleks sammenlignet med apenes. Latteren vår høres forskjellig ut avhengig av anledningen, og det er for eksempel stor forskjell på et høflig fnising over en dårlig vits og en uhemmet, hjertelig latter sammen med gode venner. «Vi er nærmest latterens mestere, vil jeg si», sier De Gregorio. En gang trodde demensforskeren Sarah-Naomi James at demens var en uunngåelig del av alderdomen.

Hvem var Erwin Schrödinger? Erwin Schrödinger ble født i Wien i 1887 og viste allerede som barn et stort talent for naturvitenskap. Som 23-åring var han ferdig med fysikkstudiene ved universitetet i Wien, og begynte å forske på blant annet atmosfærisk elektrisitet og radioaktivitet. Men etter noen år ble den knivskarpe matematikeren fascinert av et helt nytt felt innen fysikken som forsøkte å beskrive hvordan naturens minste byggesteiner oppfører seg: kvantemekanikken.

Det var ikke musklenes størrelse, men derimot kvaliteten på dem som hadde betydning. Personer som var mer aktive og hadde en sterkere overkropp, hadde skjelettmuskulatur av bedre kvalitet. Forskerne er selv fascinert av at kvaliteten på skjelettmuskulaturen kan være knyttet til risikoen for hjerteinfarkt, og en av dem mener resultatene er så overbevisende at hun har tatt saken i egne hender.

BUNNTRYKK Dyphavet gir en hjelpende hånd På 400 meters dyp presser havets trykk saltvann inn i anlegget. Dette gjør mye av pumpingen unødvendig, og ifølge OceanWell kan energiforbruket reduseres med rundt 40 prosent sammenlignet med andre avsaltingsmetoder. Inne i renseenheten er det seks membraner som skiller ut salt, plantevernmidler, PFAS, virus og bakterier. Sluttresultatet er rent drikkevann, som pumpes gjennom en rørledning i bunnen og sendes mot land.

I 2020 observerte romteleskopene TESS og Spitzer en hvit dvergstjerne over 80 lysår fra jorden, som astronomene ga navnet WD 1856+534. Nå har Webb-romteleskopet undersøkt planeten WD 1856 b, som går i bane rundt den døde stjernen, og som gir forskerne et sjeldent innblikk i fremtiden for vårt eget solsystem. Med Webbs infrarøde sensorer har astronomer for første gang målt både masse, temperatur og atmosfære på en planet som går i bane rundt en hvit dvergstjerne.