npolar.no

Sommerens polhavstokt har nådd sitt vestligste punkt. FF Kronprins Haakon befinner seg nå omtrent halvveis mellom Nordpolen og nordkysten av Canada. Besetningen har dermed nådd flere viktige milepæler for toktet, som er en del av Polhavet 2050 og som ledes av Norsk Polarinstitutt. Ved å komme så langt vest kan forskerne nå sikre prøver fra områdene Makarovbassenget og Lomonosovryggen, samtidig som de for første gang har kommet hele veien over den transpolare havstrømmen.

En ny utstilling utenfor rådhuset i Oslo tar for seg Norges aktivitet i Antarktis i både historisk, nåværende og fremtidig målestokk. Utstillingen står fram til 28. august. 10.–14. august samles hele 1400 Antarktis-eksperter fra 50 land til en stor, internasjonal konferanse i Oslo. I forbindelse med konferansen har Norsk Polarinstitutt, i samarbeid med Frammuseet, laget fotoutstillingen «Norway in Antarctica». Den skal stå utenfor rådhuset i Oslo gjennom hele august.

Det starter ikke når skipet forlater kaia i Longyearbyen, med kurs nordover mot isen. Polhavstoktet begynner lenge før – i et lager i Breivika i Tromsø, mellom paller, tauverk og containere. Fortsatt stablet på bakken, sortert på en måte som vitner om et stort logistikkpuslespill, står mye av det som snart skal bli til forskning i Polhavet. Fire–fem 20-fots containere med utstyr skal være med når FF Kronprins Haakon setter kursen mot Nordpolen i slutten av juli.

Når verdens ledende aktører innen polar logistikk møtes i Tromsø i august, er det i en by med dype røtter i polare operasjoner – og med et stadig tydeligere blikk rettet mot Antarktis. Mange husker fortsatt debatten da Norsk Polarinstitutt ble flyttet fra Oslo til Tromsø. Det var sterke reaksjoner, og beslutningen ble grundig kritisert. Flyttingen bidro til å lokalisere statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden.

Paul E. Renaud fra Akvaplan-niva blir ny programleder for Polhavet 2050. Han overtar etter Bodil Bluhm, som har vært konstituert i stillingen siden januar 2026. Av: UiT Norges arktiske universitet – Det er en stor ære å bli valgt som leder av Polhavet 2050, sier Renaud selv i en kommentar. – Det er litt av en drøm å jobbe i Polhavet med over 500 forskere, avansert teknologi og modeller, og innovative verktøy innen samfunns- og naturvitenskap i det neste tiåret.

Karttenesta TopoSvalbard er oppdatert med nye flyfoto frå Sveagruva, og gjer det enklare å følgje utviklinga i landskapet over tid. Kartseksjonen ved Norsk Polarinstitutt har nyleg oppdatert karttenesta TopoSvalbard med nye flyfoto frå Sveagruva. Bileta er henta frå den første runden i den pågåande omløpsfotograferinga av Svalbard, som har som mål å dokumentere endringar i landskap og busetnad i øygruppa.

Et gigantisk samarbeidprosjekt mellom ti land gjør at forskerne snart kan hente ut informasjon om klimagasser og temperaturer i en klimahistoriebok som strekker seg hele 1,2 millioner år tilbake i tid. Siden 2019 har det pågått et storstilt internasjonalt arbeid langt inne på det antarktiske kontinentet. På 3200 meters høyde i gjennomsnittstemperaturer ned mot 35 kuldegrader har forskere tålmodig boret seg ned mot berggrunnen under iskappen.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon reiser på offisielt besøk til Japan 1.–4. juni 2026. I den forbindelse skal Norsk Polarinstitutt signere en samarbeidsavtale med Japans National Institute of Polar Research. Signeringen mellom de to forskningsinstitusjonene skjer under et seminar 1. juni, som Arctic Frontiers arrangerer i samarbeid med den norske ambassaden i Tokyo.

Urenset avløpsvann fra Longyearbyen slippes rett ut i Adventfjorden på Svalbard, der menneskeskapte partikler enten synker til bunns eller føres videre med havstrømmene. Men hvor mye forurensning dreier det seg egentlig om – og hvor ender den opp i det sårbare arktiske miljøet?

Et internasjonalt forskerteam fra forskningssenteret iC3 har utviklet den første storskala-metoden for å forutsi hvor tareskoger kan vokse langs kystområder i Arktis. En nylig publisert studie om tareskog langs kysten i Arktis gir et kjærkomment innblikk i et av de minst kartlagte, men mest økologisk betydningsfulle marine økosystemene i nord. Pedro Duarte er forsker ved Norsk Polarinstitutt og en av forfatterne bak studien.