rett24.no

Det ganske så tekniske spørsmålet om virkningen av at et forvaltningsvedtak kjennes ugyldig, har fått et uvanlig stort publikum den siste tiden. Årsaken er Høyesteretts dom i Førdefjord-saken, der departementets vedtak om å tillate Nordic Mining å deponere gruveavfallet i fjorden ble kjent ugyldig. Dette reiser minst to spørsmål: Sivilprosessuelt: I hvilken grad binder denne dommen Nordic Mining, når søksmålet ikke var rettet mot dem, men mot staten?

Samlet sett er nedgangen i ubetingede fengselsdommer siden 2019 særlig påvirket av 42 prosent færre ubetingede dommer for narkotikarelaterte hovedlovbrudd, skriver Statistisk sentralbyrå. Den sammenlignbare statistikken går kun tilbake til 1997, og dette er det laveste antallet siden da. Historisk statistikk over straffereaksjoner og fengslinger tyder på at vi må mer enn et halvt århundre tilbake i tid for å finne et lavere antall ubetingede fengselsdommer og nyinnsettelser i fengsel.

En forsettlig skadefølge er som kjent en villet skadefølge, men historien viser at gjerningspersoner både knivstikker og skyter uten egentlig å reflektere over den overhengende sannsynligheten for dødsfølge. For å håndtere dette har Høyesterett utviklet læren om sannsynlighetforsett, og de siste årene har flere avgjørelser forsøkt å formulere hva som skal til for at en skadefølge som egentlig ikke er direkte villet likevel skal kunne kategoriseres som forsettlig.

Straffen er kortere enn dommen på tre år som kvinnen i 50-årene fikk da tingretten tok stilling til saken i 2024. Da ble kvinnen kjent skyldig i å ha skjult 64 millioner kroner av ektemannens underslag av klientmidler. I ankebehandlingen av saken har lagmannsretten kommet til at kvinnen skal dømmes for å ha hvitvasket rundt 30 millioner kroner.

Det ikke ubetydelige byråkratiet som knytter seg til offentlige anskaffelser er en utfordring for både innkjøpere og tilbydere. Ettersom terskelverdien for offentlige kunngjøringer har ligget urørt på 100.000 kroner siden 2006, er det i dag ikke mye offentlige virksomheter kan foreta seg uten å måtte gyve løs på utlysninger og anbudsrunder.

«Det kan likevel spørres om en dom for ugyldighet som ikke har rettskraftvirkninger for den tilgodesette, vil føre til unødig uklarhet og usikkerhet om rettstilstanden. Selve ugyldighetsbegrepet kan få en til å tro at vedtaket er ute av kraft, uten hensyn til rettskraftens subjektive grenser.

Torgeir Juliussen Finne kommer til Bull fra stillingen som leder for Large & International Claims Norway i If Skadeforsikring.

Saken som vil avgjøre EØS-rettens virkning på norsk sokkel, startet med to oljearbeideres lønnskrav på noen få hundre tusen kroner. Som ansatte i bemanningsforetaket Subsea, krever de å få utbetalt samme lønn som kollegene i virksomheten de var utleid til. Formelt dreier altså saken seg kun om en en mindre tvist mellom private parter. Men den underliggende jussen har ført til at saken har fått helt andre proporsjoner i rettsapparatet.

Utlysingen av stilling som norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har skapt debatt fordi det kreves «meget god kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet og god kjennskap til EMK». I et intervju i Rett24 den 25. juni kritiserer professor Eirik Bjørge formuleringen av kvalifikasjonskravet. Advokat Jon Wessel-Aas forsvarer formuleringen i en kronikk dagen etter.

Jon Wessel-Aas trer beredvillig til og forsvarer den norske EMD-utlysingen. Det er likevel vanskelig å skjønne at de to grunnene han mener å bygge på – at EMD ikke skal være ankeinstans og hensynet til Domstolens legitimitet – skulle tale for at kravet til Norges neste dommer i EMD nå bør være høyere hva gjelder kjennskap til norsk rett enn til EMK.