uib.no

Målinger fra Sognefjorden og Hardangerfjorden viser at temperaturen øker selv i fjordenes dypeste vannlag. Funnet overrasker forskerne, som nå undersøker hvorfor vann som normalt regnes som stabilt blir varmere. Publisert 17. september 2026 Skrevet av Thea Svensson «Hans Brattstrøm» ved innløpet av Nærøyfjorden. Dronefoto: Magnus N. Nilsen Målinger fra noen av Norges dypeste fjorder viser en uventet utvikling – temperaturen øker også i vannmassene 800 til 1200 meter under havoverflaten.

I 1957 satte Charles David Keeling opp en målestasjon for CO2 på vulkanen Mauna Loa på Hawaii. Han hadde utviklet en ny målemetode. At atmosfærens CO2-innhold påvirker jordens temperatur, viste svenske Svante Arrhenius allerede i 1896. Men Arrhenius befattet seg med tidsskalaer lange som istider. Han så for seg at industriutslipp kunne gjøre jorden varmere, men at århundrer eller tusenår ville gå før endringene var merkbare. Spørsmålet om menneskets CO2-bidrag ble ikke glemt, men da Charles D.

Tirsdag kveld gikk Forsker Grand Prix Bergen av stabelen ved Høgskulen på Vestlandet. Ti doktorgradskandidater konkurrerte om tittelen som Bergens beste forskningsformidler. På fire minutter presenterte de forskningen sin, og ble fortløpende vurdert både av publikum, som stemte via SMS underveis, og av et dommerpanel bestående av Therese Egeland fra NHH, Kjetil H. Dale fra TV 2 og skuespiller og inspisient Stine Revheim Svellingen. I år var åtte av de ti kandidatene fra Universitetet i Bergen.

Hele 91 prosent av UiB-studentene er fornøyde med studiebyen, mot 74 prosent nasjonalt. Studentene er også mer fornøyde med kulturtilbudet, kollektivtilbudet, utelivet og studentmiljøet. – Det er svært gledelig å se hvor godt studentene våre trives i Bergen. Et sterkt studentmiljø er viktig både for tilhørighet, læring og livskvalitet. Samtidig gir undersøkelsen oss viktig kunnskap om områder der vi og resten av studentbyen må bli bedre, sier rektor Margareth Hagen.

Tvangslidelse (OCD) er kjennetegnet av tilbakevendende påtrengende tanker og/eller repetitive handlinger som kan påvirke hverdagen betydelig. Psykoterapi er effektivt for mange med OCD, men ikke alle har like godt utbytte av denne behandlingsformen. Man har fortsatt lite kunnskap om de biologiske mekanismene bak OCD og behandlingsrespons. Biologiske markører kan gi økt innsikt i disse mekanismene og potensielt bidra til å forutsi hvem som har nytte av behandling.

Høyt over tregrensa finnes en verden som er rik på planter, pattedyr, kypdyr og fugler. De har overlevd og tilpasset seg svært krevende forhold, og sammen utgjør de et helt unikt økosystem. I en ny studie publisert i Nature Communications har Lotta Schultz sett på artsmangfoldet i alpine områder. Områder overraskende fulle av liv. – Jeg vokste opp i de østerrikske alpene, litt vest for Innsbruck, forteller hun. – Så fjell har alltid vært en viktig del av livet mitt.

Ved vanlig strålebehandling brukes høy-energetiske røntgenstråler til å skade kreftcellenes DNA. I protonbehandling brukes derimot protoner som avgir energien sin mer lokalt i pasienten. Mens høy-energiske røntgenstråler går gjennom kroppen og avsetter energi gradvis, stopper nemlig protonene opp ved svulsten. Anna Milde Bekkevoll er stipendiat ved Kreftklinikken på Haukeland Universitetssjukehus, og en del av NOVO-prosjektet (ekstern lenke).

– Det er mye skam knyttet til overspisingslidelse, og ikke alle vet at det er en diagnose. Målet mitt er at vi skal bli bedre til å fange opp disse pasientene slik at man kan tilpasse den enkeltes behov slik at vi kan ta hensyn til både fedmen og overspisingslidelsen når vi tilpasser behandlingen, sier Malin Mandelid Kleppe, ph.d.-kandidat ved Medisinsk klinikk på Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 2 ved UiB.

Wafa Aftab disputerer 25.9.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Health, wellbeing and fairness: prioritizing intersectoral actions for health". Hovedinnhold Sosiale og økonomiske forskjeller påvirker folkehelsen og bidrar til helseulikheter. Å redusere slike årsaker til helseulikheter krever tiltak utenfor helsesektoren, ofte kalt tverrsektorielle tiltak for helse.

Ny doktorgradsforskning viser hvordan sensorteknologi kan bidra til å oppdage aktivitetsmønstre og søvnforstyrrelser hos sykehjemsbeboere med demens. Inaktivitet, agitasjon, søvnforstyrrelser og andre nevropsykiatriske symptomer er vanlige hos personer med demens som bor i sykehjem.