Geir Røsvoll
As seen in:
Verdens Gang,
Dagens Næringsliv,
Aftenposten,
Dagsavisen,
Adresseavisen,
ABC Nyheter,
Vårt Land,
Nationen,
Framtid i Nord,
utdanningsnytt.no
and
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Geir Røsvoll
Realfagene trenger mer enn en ny strategi
Debatt: Skal flere velge realfag, holder det ikke med en ny strategi. Lærere trenger kompetanse, tid, utstyr og reelle muligheter til videreutdanning. Lærerne må ha handlingsrom til å velge arbeidsmåter ut fra elevenes behov. Regjeringen vil lage en ny strategi for å styrke realfag og teknologi og har bedt om innspill.
Vi trenger nye prøver som styrker elevenes læring
Vi trenger nye prøver som styrker elevenes læring Skal vi løfte de faglige resultatene i skolen, må vi satse på faglig læring, ikke på alt mulig annet. Nye prøver må gi informasjon som utfyller lærernes faglige vurderinger og kjennskap til elevene.Foto: Gorm Kallestad/NTB
Utdanningsforbundet svarer på kritikken:
Verdinytt Har du tips til saken? Send tips! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Verdinytt ÅR Årsabonnement på nettavisen Verdinytt. Abonnementet gir deg full tilgang til alt innhold på Verdinytt.no. Ved å være abonnent er du med på å gjøre det mulig for Verdinytt å bli en stadig mer synlig aktør i mediebildet.
Realfagkrisen krever handling — ikke nok en strategi
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening. Behovet for realfaglig kompetanse er åpenbart.Mange aktører i Norge har i flere år pekt på behovet for en satsing på realfag i skolen. Men nå trenger vi strakstiltak og gjennomføringsevne mer enn nok en strategi. Norge har allerede hatt tre nasjonale realfagsstrategier siden 2002. Først kom Realfag, naturligvis. Deretter Realfag for framtida. Så Tett på realfag.
Gode takter fra Kommunal Rapport
Debatt – At Kommunal Rapport argumenterer for at sentrale politikere har alle muligheter innfor dagens budsjett til å omdisponere penger til oppvekst og skole, er det bare å slutte seg til, skriver innleggsforfatteren. Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning I sin leder 10.
Øremerking virker, Helgesen
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning KS-leder Gunn Marit Helgesen mener at øremerkede midler ikke løser behovet for bedre og mer stabil grunnbemanning i barnehagene. Hun hevder at problemet er at kommunene ikke får tak i fagfolk. Spør barnehagestyrere over det ganske land – og de vil svare at øremerking virker! Å putte penger til bemanning inn i kommunens frie ramme derimot – det virker ikke.
Læreres sykefravær løses ikke med gradert sykmelding
Regjeringen lanserte i mai nye grep som skal bidra til redusert sykefravær og at færre faller ut av arbeidslivet. De vil gjøre gradert sykemelding til hovedregel for å få ned sykefraværet. Utdanningsforbundet mener regjeringen foreskriver feil medisin. I en partssammensatt utredning om kvinners arbeidshelse viste man til 47 tiltak, der både arbeidsgiverne og arbeidstakerne forplikter seg til å jobbe sammen for bedre tilrettelegging på arbeidsplassene.
Hvorfor gjøre spørsmålet om tariffavtale til kulturkamp?
FAGFORENING: Det å ha en tariffavtale på en skole, slik de 14 lærerne ved Bergen Kristne skole streiker for, har ingenting med innholdet i skolen å gjøre! Dette har ingenting med Pride å gjøre! UTDANNINGSFORBUNDET: – Beslutninger om skolens innhold må tas på grunnlag av læreplanen, og innenfor skolenes demokratiske rammer, som for eksempel er regulert av privatskolelovens krav om elevmedvirkning, skriver Geir Røsvoll om streiken ved Bergen kristne grunnskole.
Gi 6-åringene en førskole
Debatt: – Det er behov for et tydeligere «overgangsår» mellom barnehage og skole. I dag har statsministeren lovet alle de yngste skolebarna en ny og bedre skolehverdag. Han har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å finne ut hvordan man får et bedre tilbud for de minste barna. Utdanningsforbundet er svært glad for at regjeringen tar initiativ til å skape en bedre skolestart. Evalueringen av seksårsreformen har vist at 5- og 6-åringene trenger mer lek og læring på egne premisser.
Hvorfor tenker våre naboer og EU annerledes om finansiering av skolen?
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Dette er begrunnelsen for at Arbeiderpartiet sine søsterpartier både i Danmark og Sverige nå ønsker å satse mer på kvalitet i skolen. Vi må hindre ungt utenforskap – vi trenger alle hender i arbeid. Ønsker å heve kvaliteten i skolen Nylig presenterte statsminister i Danmark, Mette Fredriksen, en planlagt satsing som vil lage et tak på 14 elever pr. gruppe/klasse på de fire første trinnene i danske skoler.
Trenger elevene virkelig færre lærere nå?
Vi vil advare på det sterkeste mot å fjerne lærernormen, skriver innleggsforfatterne. Debatt Å fjerne lærernormen vil nok en gang gjøre barn og unge til taperne. Lesetid: 1 min Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no. For tiden kappes de politiske partiene om å lansere ny og innovativ skolepolitikk.
Å skrote lærernormen vil gjøre skolen dårligere
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning Kommunal Rapport argumenterer på lederplass for at lærernormen må skrotes. Et argument er økt kommunalt handlingsrom, som igjen skal brukes til å kutte i ressursbruken i skolene. Jeg skal ikke legge meg opp i Kommunal Rapport sine standpunkter. Men her tror jeg vi er i en situasjon der ståsted avgjør hva man ser.
Noen fakta om lærernormen
Noen fakta om lærernormen Evalueringer av lærernormen viser at den har gitt flere lærere, mindre grupper og bedre lærerkapasitet. Det betyr noe i skolehverdagen. Lærernormen er et gulv, ikke et tak, skriver Geir Røssvoll. Illustrasjonsfoto. Foto: Aleksander Nordahl
Å skrote lærernormen - oppskrift på en dårligere skole
Kommunene har fått flere oppgaver enn de klarer å løse med de pengene og folkene de har. Det er litt enkelt sagt bildet Kommunekommisjonen tegner. Skal vi løse fremtidens demografiske utfordringer, må kommunene fritt få disponere midler og folk. Dermed lander flertallet i kommisjonen på at lærernormen må skrotes. Problemet er at vi har forsøkt dette før. I 2003 forsvant klassedelingstallet, som satte et tak på klassestørrelsen.
Å skrote lærernormen er en oppskrift på dårligere skole
I dag la Kommunekommisjonen fram sin første rapport. Kommisjonen er nedsatt av regjeringen og skal foreslå tiltak for å lette styringstrykket på kommunene. Den skal også foreslå tiltak som gir effektive og likeverdige tjenester i kommunene. Et av tiltakene flertallet foreslår, er å fjerne lærernormen, eller flytte den fra skolenivå til kommunenivå.
Skole-Norge om mulig skroting av lærernormen: "Meningsløst"
Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre norske skoler dårligere, og det vil gi mindre tid til hver elev. Forslaget er et varsel om reduserte ambisjoner for skole og utdanning, noe som i det lange løp vil koste samfunnet dyrt. Normen regulerer forholdet mellom antall elever og lærer på den enkelte grunnskole.
Nye læringsstøttende prøver - reell forbedring eller kostbar navneendring?
Myten nekter å dø, til tross for at vi etter hvert har omfattende informasjon om at resultatene fra nasjonale prøver tidvis har vært direkte misvisende og i tillegg lite anvendbare. Nå er det på tide å erkjenne fakta og gravlegge troen på nasjonale prøver som skolens viktigste styringsredskap. Først når vi har gjort det, kan vi utvikle ekte læringsstøttende prøver som er langt nyttigere for elever og lærere i klasserommene.
Utdanningsforbundet svarer: Uten lærernorm blir det mer bruk av sparekniven
Publisert: 18. oktober 2025 kl. 13:06 Adresseavisen tar i lederartikkel til orde for at det kan være fornuftig med en mer fleksibel modell for lærernormen. Det kan høres ut som en forlokkende idé. Problemet er bare at historien har vist oss at uten normer for ressurssikring vil pengene gå til andre ting enn skole. Det kan derfor være behov for en liten historietime: Mange av oss har gått på skole i en tid da elevene var inndelt klasser, med makstall for antall elever per klasse.
Barnehagelærere rekrutteres ikke med halvhjertet satsing
I et svar til meg i Utdanningsnytt anerkjenner Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, de alvorlige rekrutteringsproblemene til barnehagelærerutdanningen, og at mange kommuner strever med å rekruttere barnehagelærere. Det er bra. Men skal vi få bukt med mangelen på barnehagelærere og ha mulighet til skikkelige lønnsløft, må fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen faktisk benyttes.
En bekymringsmelding om fellesskolen
I august gikk tusenvis av barn forventningsfullt inn skoleporten for første gang. En god skolehverdag krever selvsagt nok lærerutdannede lærere. Samtidig trenger skolen også miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse, som sammen med lærerne sørger for at alle får en god og trygg skolehverdag. Forventningene til hva vi som jobber i skolen skal løse er mange. Vi skal bekjempe mobbing, bidra til sosial utjevning og ivareta et mangfold av store og små behov hos elevene.
Anonym retting bidrar neppe til at elevene lærer mer
I norsk skole er vurdering mye mer enn prøver. Debatten om anonym retting dukker stadig opp, nå sist i Oslo. Målet er mer rettferdighet for elevene. Det målet deler vi. Men rettferdighet i vurdering kan ikke reduseres til anonymisering. En vurdering som i liten grad gir elevene mulighet til å utvikle seg videre, kan heller ikke kalles rettferdig. I Aftenpostens lederartikkel 29. august vises det til forskning som peker på at lærerens vurderinger kan påvirkes av faglige og sosiale forventninger.
Det finnes barnehagelærere, Gangsø!
Jump to main content I Utdanningsnytt understreker arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, at stadig flere kommuner sliter med å skaffe nok barnehagelærere. Det er viktig at KS formidler alvoret i denne situasjonen. Men Gangsø framstiller det som nesten umulig å rekruttere barnehagelærere. Det er det slett ikke riktig. I sitt innlegg viser forhandlingssjefen i KS en lite ambisiøs, defensiv holdning.
Det blir mindre tid til læring med kunnskapsministerens eksperiment
Det er urovekkjande at statsråden ikkje lyttar til dei samla vurderingane til ein heil sektor. Om resultatet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt eksamenseksperiment i 2026 kjem til å vere mindre russefeiring, er heilt i det blå. At det kjem til å bli mindre tid til læring, er derimot heilt sikkert. Går ut over tida til undervisning Regjeringa har bestemt at eksamen i 2026 skal flyttast ytterlegare fram for å hindre elevane i å gjennomføre russefeiringa.
Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). Utdannings- og forskningskomiteen har nå avgitt sin innstilling om opprettelsen av individregistre over alle barn i barnehager og grunnopplæring. Mandag 26. mai går den til behandling i Stortinget. Til tross for at majoriteten av Stortingets opposisjonspartier går tydelig imot de foreslåtte registrene, ser det ut til at det likevel kan bli flertall for å vedta lovforslaget.
Barn har en grunnlovsfestet rett til personvern
Datatilsynet og Utdanningsforbundet håper Stortingets politikere ikke lar seg avlede av lettvint retorikk og fordreininger av hva forslaget om et nasjonalt individregister egentlig handler om. (Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). Det utfordrer både det grunnlovsfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.
Listhaug vil revolusjonere skolen med tiltak som allerede finnes
Vi kunne nylig lese i VG at Sylvi Listhaug og Frp er klare for kunnskapsdepartementet. Listhaug tegner i intervjuet et karikert bilde av en skole som tyranniseres av urokråker. Hun lover at Frp, om de kommer i regjering, vil innføre nye tiltak for å hamle opp med uvesenet. Den gode nyheten til Listhaug og Frp, og andre som måtte være opptatt av skolen, er at mange av tiltakene som Frp vil innføre, allerede finnes. Den dårlige nyheten er at tiltakene koster mer penger enn skolene har.
Tina Bru og Høyres ideologiske blindflekker
«Vi kan ikke styre skolen i blinde», skriver Tina Bru i Dagsavisen. Hun viser til at dagens regjeringen har tatt til orde for å fjerne kartleggingsprøver i første klasse, og at jeg støtter dette forslaget. Men med de ideologiske blindflekkene som Høyre og Tina Bru her viser, står de i fare for å styre i blinde. Jeg ser lite annet enn synsing i svaret fra nestlederen i Høyre. Og mistillit til læreren. For svært mange lærere mener at kartleggingsprøvene faktisk hindrer god undervisning.
Overvåkning til barnets beste?
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). Regjeringen har nå lagt frem en lovproposisjon for å kunne registrere en mengde personopplysninger om alle barn og unge i Norge. Opplysningene skal kunne kobles med annen informasjon om barna og deres familier. Lovendringene gir dermed staten mulighet til å overvåke oss alle gjennom livet – fra vugge til grav. Dette er Altinget Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis.
Hvorfor er du så opprørt, Tina Bru?
Høyre-nestleder Tina Bru hisser seg opp over at kartleggingsprøven på første trinn i barneskolen nå skal fjernes av regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Til VG den fjerde april sier hun: «Det mest alvorlige er at de vil frata lærerne kartleggingsprøve som verktøy. Kartleggingsprøvene hjelper skolen, lærere og foreldre med å finne de elevene som trenger litt ekstra hjelp eller utfordringer så tidlig som mulig. Dette blir nå borte».
Verdens viktigste jobb venter på dere!
Meninger Er du blant de mange tusen ungdommene som mellom 1. februar og 15. april skal ta et livsvalg og søke studieplass ved landets høyskoler og universitet? Vil du ha en yrke der du virkelig kan gjøre en forskjell – både for samfunnet og for hundrevis av enkeltpersoner? En utfordrende lederjobb der ingen arbeidsdag er lik, et yrke som gjør det mulig å bosette seg omtrent hvor som helst i landet Bli lærer! En av oss er nyutdannet barnehagelærer, den andre er grunnskolelærer med lang erfaring.
Verdens viktigste jobb venter
Er du blant de mange tusen ungdommene som mellom 1. februar og 15. april skal ta et livsvalg og søke studieplass ved landets høyskoler og universitet? Vil du ha en yrke der du virkelig kan gjøre en forskjell – både for samfunnet og for hundrevis av enkeltpersoner? En utfordrende lederjobb der ingen arbeidsdag er lik, et yrke som gjør det mulig å bosette seg omtrent hvor som helst i landet? Bli lærer! En av oss er nyutdannet barnehagelærer, den andre er grunnskolelærer med lang erfaring.
Skulekutt truar i horisonten
Debatt Dette er ein reaksjon på eit debattinnlegg frå leiar i KS, Gunn Marit Helgesen. Du kan lese det her: Sjølv om landets folkevalde vil det beste for barn og unge, treng dei ei minstenorm for lærartettleik for å sikre nok ressursar til å gjennomføre ønsket. Det syner ein gjennomgang av norma. I eit lesarbrev i Nationen 30. januar skuldar leiar i KS, Gunn Marit Helgesen, Utdanningsforbundet for å ikkje stole på lokaldemokratiet, og å feillese den siste rapporten om minstenorm for lærartettleik.
For mye kommunal frihet er en dårlig idé
Debatt Leder i KS, Gunn Marit Helgesen, har siden før jul hamret på dørene på Stortinget med ett budskap. Kommunene vil slippes fri fra lenkene som Stortinget har bundet dem med. I det fjerne funkler stjernene over et kommunalt tjenestetilbud som da kan bli enda bedre, bare bemanningsnormer og kompetansekrav blir en saga blott. Historien viser imidlertid at Helgesens Utopia ikke er noe annet enn nettopp det: en drøm.
Lærermangel? Ikke mastergradens skyld
Debatt Nationen skriver at opp mot 40 prosent av skolene i Norge har problemer med å skaffe seg lærere med den riktige kompetansen, og at det er i grisgrendte strøk mangelen er størst. Problemet er at vi har en lærerutdanning som ikke er tilpasset skolens behov. Det er en viktig debatt Nationen tar opp. Min vurdering er at de bommer i sine konklusjoner. Bakgrunnen for saken er en fersk rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Enkle svar på store spørsmål fra Senterungdommen
Debattinnlegg I Utdanningsforbundet spør vi oss ofte hva som gjør at søkingen til lærerutdanningene går ned. Læreryrket er et fantastisk meningsfullt yrke med de rette rammene til stede, det kan jeg skrive under på som lærer i grunnskolen i nesten 20 år. Vi utforsker gjerne videre med Lillebakken, for situasjonen i Norge er ikke unik.
Skjerm eller bok? Ja takk, begge deler
Flere politikere har pekt på digitalisering av undervisningen som en hovedforklaring på fenomener som går feil vei i skolen, som økt mobbing eller dårlige læringsresultater. Et eksempel er Elise Waagen, som sier i Dagsavisen (18. mars) at Arbeiderpartiet i sitt nye partiprogram bør vurdere å forby heldigitale skoler, ved å lovfeste retten til fysiske lærebøker i grunnskolen. I debatten om skjerm eller bok i skolen, er det ofte de yngste elevene man er mest opptatt av, og bekymret for.
Våg å være lærer
Meninger Da jeg kom hit – og kjente på høytidsstemninga da jeg gikk inn i den flotte landsmøtesalen – først da sank alvoret inn over meg. For hva dette egentlig innebærer. Jeg er klar og veldig motivert for å lede arbeidet i sentralstyret, og jeg har vært tydelig på at vi skal ha tett kontakt med våre tillitsvalgte og de som jobber i barnehager, i skoler, i støttesystemene og i universitets- og høyskolesektoren.
Våg å være lærer
Meninger (Trønderdebatt) Da jeg kom hit – og kjente på høytidsstemninga da jeg gikk inn i den flotte landsmøtesalen – først da sank alvoret inn over meg. For hva dette egentlig innebærer. Jeg er klar og veldig motivert for å lede arbeidet i sentralstyret, og jeg har vært tydelig på at vi skal ha tett kontakt med våre tillitsvalgte og de som jobber i barnehager, i skoler, i støttesystemene og i universitets- og høyskolesektoren.
Lar politikerne og KS fellesskolen forvitre?
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Det er oppstått et ansvarsvakuum i norsk skole. Nasjonale ambisjoner for skolen møtes med konsekvent nedprioritering av de som skal utføre oppdraget. Lærerne har sakket vesentlig akterut lønnsmessig siden KS overtok forhandlingsansvaret, og rekrutteringa til yrket faller som en stein.
Utdanning er et politisk ansvar
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Alle skjønner betydningen av en god lærer. De aller fleste skjønner også betydningen av at læreren er lærerutdannet. Situasjonen i dag er at det er stor lærermangel i Norge og at mange elever møter ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning. Lærernes arbeidsgiver, KS, vil ikke ta inn over seg dette alvoret.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Geir
Contact Geir, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack