Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Jan Olli
Fornorskning i dag: Gode hensikter, nye sår!
Debattinnlegg Fornorskningen av samer, kvener og andre minoriteter er en skamplett i norsk historie. I dag vil mange rette opp uretten, men gode intensjoner uten kunnskap skaper ofte ny urett. Når enkelte grupper omtales som samene i kraft av å bruke kultur og fornorskning som politisk verktøy, bidrar det til splittelse og til å usynliggjøre dem som har mistet mest av språk og kultur. Slik kan ønsket om å styrke samisk kultur ende med å svekke den.
Fornorskning i dag: Gode hensikter, nye sår!
Ságat Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
Vindkraft og samiske interesser: er alle samer med?
Kronikk (Nordnorsk debatt) I vindkraftsaker, som i stort sett alle arealsaker, står reindriftens interesser og rettigheter sentralt. Reindriftsnæringens rettigheter, så vel som andres rettigheter, skal selvfølgelig respekteres. Men når samiske interesser snevres inn til kun å gjelde direkte berørte grupper, utelates store deler av det samiske samfunnet. Det hindrer en bredere og nødvendig debatt om hvordan vi sikrer hele den samiske kulturens fremtid.
Vindkraft og samiske interesser: er alle samer med?
Kronikk I vindkraftsaker, som i stort sett alle arealsaker, står reindriftens interesser og rettigheter sentralt. Reindriftsnæringens rettigheter, så vel som andres rettigheter, skal selvfølgelig respekteres. Men når samiske interesser snevres inn til kun å gjelde direkte berørte grupper, utelates store deler av det samiske samfunnet. Det hindrer en bredere og nødvendig debatt om hvordan vi sikrer hele den samiske kulturens fremtid.
Vinden fra Laksefjorden kan gi kraft til vekst
Kronikk Finnmark har ressursene verden trenger nå: vind, areal og vilje. Disse ressursene er avgjørende for å sikre industri og skape omstilling i en verden som raskt skal fase ut fossil energi. Laksefjorden vindkraftverk, som er lokalisert i Lebesby kommune, er et prosjekt som kan levere 1,6 TWh ny kraft i året – tilsvarende forbruket til 100 000 norske husholdninger.
(+) Samer bor over hele Finnmark
Gå til sidens hovedinnhold
Samer bor i hele Finnmark
Ságat Jan Olli, direktør i FeFo Foto: Robert Greiner/FeFo Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Høyesterett behandler i disse dager spørsmålet om hvem som i fremtiden skal eie Karasjok – en av to lokale grupperinger eller alle i Finnmark gjennom FeFo som i dag. I saken argumenteres det samepolitisk for at Karasjok skal få eiendomsrett, selv om saken skal vurderes juridisk etter gjeldende nasjonal rett. Også fornorskningen brukes som argument for Karasjok. Sistnevnte er beklagelig.
- Samer bor over hele Finnmark
Leserbrev Høyesterett behandler i disse dager spørsmålet om hvem som i framtiden skal eie Karasjok – en av to lokale grupperinger eller alle i Finnmark gjennom FeFo som i dag. I saken argumenteres det samepolitisk for at Karasjok skal få eiendomsrett, selv om saken skal vurderes juridisk etter gjeldende nasjonal rett. Også fornorskningen brukes som argument for Karasjok. Sistnevnte er beklagelig. Samer bor ikke bare i Karasjok, men over hele Finnmark.
Unødvendig polarisering av Ságat
Ságat Jan Olli, direktør FeFo Foto: Jan Henrik Hætta Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Geir Wulffs leder om FeFos utsettelse av elgjakt-utlysningen har fundamentale mangler og retorikk som kun er egnet til å skape splid. Publisert: 29. februar starter rettssaken om hvem som skal eie og forvalte Karasjok – FeFo eller en av to lokale grupperinger. Vi vet at dette er en vanskelig sak for mange.
Lakselva og Ságat
Ságat Lakselva (Arkivfoto: Sara O Stensvold) Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Vi kjenner oss ikke igjen i avisas leder om Lakselva-saken. Publisert: På lederplass har Ságat nok en gang omtalt FeFo. I god tradisjon er det preget av misforståelser og desinformasjon. For det første er det feil at vi har valgt konflikt framfor dialog.
Ny organisering til beste for alle langs Lakselva
Ságat Direktør i FeFo, Jan Olli. Her på laksefiske i Stabburselva. (Arkivfoto: Kjell-Erik Moseid) Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Idyllen som en gang hersket ved Lakselva er borte ifølge Josef Lindbäck. Det er sikkert mange grunner til utviklingen som har resultert i at idyllen er borte. Vi ønsker at idyllen i størst mulig grad skal bevares for folk flest, og for lokalbefolkningen i særdeleshet. Publisert: For å sikre det på lang sikt må vi av og til stå for noen verdier og prinsipper.
Hvem sitt ærend løper Ságat i Lakselva?
Ságat har i lederen 30.03.2023 – FeFo provoserer bygdefolket – viet FeFo litt oppmerksomhet. Det er selvfølgelig noe jeg setter stor pris på. Det er viktig at det er en pågående debatt om vår virksomhet. Det gjør oss bedre i stand til å treffe best mulig beslutninger på vegne av våre eiere – finnmarkingene – innenfor de formelle rammene Finnmarksloven og annet lovverk setter. Det er imidlertid synd at Ságat har så liten kontakt med befolkningen, selv i sin umiddelbare nærhet.
Bivnnuhis áigi guolástit
Duháhiid vejolašvuođat Finnmárkkus Mii finnmárkulaččat oamastat 60 000 jávrri ovttas ja mii sáhttit oaggut nuvttá birra jándora. Eará guovlluin fertejit dávjá máksit dan ovddas. Juohke rudni lea dego guollebáŋku. Don dieđát doppe lea guolli. Jearaldat lea dohppe go. Muhtomin lea jaska ja ii gullo mihkkege. Eará háviid leat guolit, muhto eai dohppe. Ja muhtun háviid manná nu bures ahte beasat bassit guliid. Dalle lea mávssolaš orrut Finnmárkkus.
Netflix under isen
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. – Det er håp i hengende snøre, blir det sagt. I Finnmark er det all grunn til å ha det. Vi finnmarkinger eier 60.000 fiskevann i fellesskap og kan fiske gratis 24/7. Andre steder i landet må du som regel betale for det. Hver gang du borrer et hull i isen, er det som å entre en fiskebank. Du vet fisken er der. Spørsmålet er mere om det blir fangst.
Netflix under isen
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (iFinnmark) – Det er håp i hengende snøre, blir det sagt. I Finnmark er det all grunn til å ha det. Vi finnmarkinger eier 60.000 fiskevann i fellesskap og kan fiske gratis 24/7. Andre steder i landet må du som regel betale for det. Hver gang du borrer et hull i isen, er det som å entre en fiskebank. Du vet fisken er der. Spørsmålet er mere om det blir fangst.
Eie selv eller gi fra seg all kontroll?
Digital dagspass Digitalabonnement 1 døgn Tilgang til alle artikler i 24 timer Les våre betingelser TIL BETALING Digital Supertilbud 5 uker Digitalabonnement 5 uker, fornyes til 1 mnd for kr 175,- 49,- for 1 måned Med dette abonnementet får du tilgang til nettavisen og e-avis. Tilbudet gjelder kun for NYE OG PRIVATE abonnenter. Abonnementet fornyes automatisk for 1 MND med ordinær pris (175,-) til det sies opp.
Eie selv eller gi fra seg all kontroll?
I Debatten på NRK1 7. mars var temaet eierskap av vindmølleparker. 67 prosent er utenlandskeid, og lite av overskuddet blir igjen i lokalsamfunnet, blir det fortalt. I Finnmark har vi gjort noe med dette – allerede i 2009. Da tok de lokale kraftselskapene i Finnmark og Nord-Troms, sammen med Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) grep for å sikre at vind- og vannkraftressursene utnyttes på en måte vi selv ønsker, og at verdiskapingen kommer Finnmark og lokalsamfunnet til gode.
Debatt: Lakselva – hva som har vært, hva som gjelder nå og hva som skal skje fremover
Gjennom fjoråret har det pågått en prosess mellom Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) og Lakselv Grunneierforening (LGF), hvor partene har vært uenige om den forpaktningskontrakt som de har hatt på den delen av Lakselva FeFo forvalter på vegne av Finnmarks befolkning. Dette er en avtale som regulerer at forpakteren kan selge fiskekort mm på FeFo-grunn. Saken har to sider: På den ene siden har FeFo hevet forpaktningskontrakten ettersom LGF brøt avtalen, såkalt mislighold.
Lakselva - hva som har vært, hva som gjelder nå og hva som skal skje fremover
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Gjennom fjoråret har det pågått en prosess mellom Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) og Lakselv Grunneierforening (LGF), hvor partene har vært uenige om den forpaktningskontrakt som de har hatt på den delen av Lakselva FeFo forvalter på vegne av Finnmarks befolkning. Dette er en avtale som regulerer at forpakteren kan selge fiskekort mm på FeFo-grunn.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Jan
Contact Jan, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack