Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Klaus Mittenzwei
Vent med feiringen av jordbrukets klimakutt
Tenk deg en kommune som lover å kutte gjelden med en milliard kroner det neste tiåret. Etter fem år er gjelden bare redusert med 36 millioner kroner. Likevel inviterer kommunen til pressekonferanse og skryter av at den nå er halvveis til målet. Hvorfor? Fordi kommunens økonomer egentlig hadde trodd at gjelden ville øke kraftig i denne perioden. Når den øker mindre enn forventet, eller holder seg omtrent uendret, kan kommunen føre opp store «innsparinger» på papiret.
De folkevalgtes tro på fjøsnissen
Debattinnlegg Det er tid for jordbruksforhandlinger. Rammen i jordbruksoppgjøret bestemmes av Stortingets inntektsmål. Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, sier det kort og presist: Jordbruksoppgjøret må tette inntektsgapet, kompensere for kostnadsvekst og ta høyde for lønnsvekst for sammenligningsgrunnlaget (Nationen, 17.4.). Les også Dette er de tre elementene i regnearket partene i jordbruksforhandlingene setter opp når de forhandler om rammen.
Er staten bedre egnet enn markedet til å fordele kvoter?
Debattinnlegg I et innlegg i Nationen 18.12. argumenterer Eirik Magnus Fuglestad (Ruralis), Torbjørn Tufte (Agrianalyse) og Ola Flaten (NIBIO) for «å avvikla privat leige av mjølkekvotar […] til fordel for aktive mjølkebønder, verdikjeda og norsk landbrukspolitikk». Dagen etter hopper Nationens leder på og krever det samme.
Avløseryrket kan bli mer attraktivt
Kronikk I fjor gjennomførte Ruralis en kartlegging av situasjonen for avløsere i jordbruket. Basert på spørreundersøkelser blant både avløsere og gårdbrukere, intervjuer med daglige ledere av avløserlag og fokusgruppeintervjuer med elever ved naturbruksskoler, undersøkte vi hvilke rekrutteringsutfordringer og -muligheter som ligger i avløserorganiseringen. Flere forhold er verdt å merke seg.
"Ærlige tall" er et sidespor
Debatt Landbrukspolitikk er næringspolitikk. Samfunnet etterspør mat, matsikkerhet, biologisk mangfold og lavere utslipp av klimagasser og landbruk over hele landet. Landbrukspolitikk er også fordelingspolitikk. Nordmenn prioriterer rettferdig fordeling av godene, også når mer rettferdighet gir noe lavere effektivitet. Regjeringen har lovet inntektsopptrapping. Det er helt legitimt å kreve rettferdig avkastning for innsatt arbeid og kapital.
Overskudd av jordbruksareal?
Spaltist Jeg innrømmer gjerne at overskriften høres forstemmende, kanskje provoserende, ut. Med lite jordbruksareal per innbygger har vi da vitterlig ikke et overskudd av jordbruksareal all den tid selvforsyningsgrad og matproduksjon skal opp? Dagens situasjon tilsier imidlertid nettopp det: et overskudd i den betydning at kartlagt jordbruksareal ikke brukes til jordbruksformål og dermed er «til overs». La oss se på tallene.
Ny jordbrukspolitisk handlingsregel
Debattinnlegg Debatt er fint, men hvorfor skal hva vi bruker av statens midler på matproduksjon og jordbruk over hele landet bestemmes ut fra inntektsnivået til bønder og andre grupper? En grunn er at det nærmest har vært slik i «alle» år med ulike varianter av inntektsmålet, godt beskrevet av Grytten-utvalget. Jordbrukspolitikkens «handlingsregel» har vært omtrent slik: Sett rammen i et jordbruksoppgjør slik at jordbruket gis mulighet for minst samme inntektsutvikling som andre grupper.
Decomposing household income differences between farmers and non‐farmers: Empirical evidence from Norway
1 INTRODUCTION Agricultural policies in many industrialised countries serve multiple goals including to ensure decent living conditions for the farming community. Research on the income disparity between farmers and non-farmers has therefore a long tradition in the agricultural economics literature (e.g., Gardner, 1969, 1992; Hill, 2012, 2018; Hill & Bradley, 2015; Marino et al., 2021; Rocchi et al., 2020).
Forskning på målrettet og effektiv virkemiddelbruk
Debattinnlegg Mye av min forskning handler om å analysere effekter av økonomiske virkemidler og andre reguleringer for norsk jordbruk. Til dette benytter jeg ofte modellen Jordmod som for tiden brukes i tre prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, ble nylig benyttet i Riksrevisjonens arbeid om norsk matvareberedskap og som nå sist ble anbefalt av Teknisk beregningsutvalg for klima til langsiktige analyser av kostnads- og utslippseffekter av større endringer i jordbrukspolitikken.
Hva er verdien av bondens egenkapital?
Debattinnlegg Budsjettnemnda for jordbruket splitter ikke opp jordbruksinntekt i et vederlag til arbeid og et vederlag til egenkapital. Menon har brukt finansteori for å anslå en verdi av bondens egenkapital på 8,5 prosent. Vi synes det er dårlig begrunnet og lite hensiktsmessig (jf. våre innlegg 18.11. og 22.11.). Les også Pettersborg og Huus vil på Bondelagets vegne ha «vederlag til arbeid» som resultatmål for sammenligning av inntektsnivåer.
Valg av klimatiltak i en norsk kontekst
Debattinnlegg Sist ute er Christian Rekkedal, landbruksdirektør i Vestland, og Nationens egen Hans Bårdsgård. Deres argumentasjon fremstår som upresis og misvisende. Spørsmålet er om vi har råd til å velge bort klimatiltak hvis vi skal nå klimamålene. Les også Rekkedal setter utslipp fra rødt kjøtt opp mot utslipp fra internasjonal flytrafikk.
Landbrukets realiteter
Debattinnlegg Vegard Vigdenes, Leif Grutle og Grim Jardar Aasgård etterlyser i Nationen 5.12. «hvordan utforme et politisk rammeverk for jordbrukssektoren som legger til rette for at bruken av lokale ressurser til å produsere nødvendighetsvaren mat kan få sin rettmessige verdi i markedsøkonomien, og ikke at vi skal leve av enda mer subsidier fra staten». Les også Spørsmålet er for omfattende til å gi et utfyllende svar her i avisen – om det overhodet finnes et slikt rammeverk.
Jordbruksforhandlinger under press
Spaltist Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger. Styringssystemet settes under press. Hva gjør det med forhandlingsinstituttet? Har vi et bærekraftig og styringsdyktig politisk beslutningssystem som tåler dette? Les også Grytten-utvalget har bekreftet det de fleste vet: Jordbruk gir ikke markedsmessig avkastning av både arbeid og kapital.
Tanker ved jordbruksoppgjørets begynnelse
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I forrige uke la Budsjettnemnda for jordbruket fram grunnlagsmateriale for årets forhandlinger. Det gir et første pekepinn om rammens størrelse, men det krever flere forutsetninger for å tallfeste en mulig ramme som skal kunne gi kronemessig inntektsvekst som for andre grupper – slik Stortinget forutsetter.
Det er fornuftig å se helse og bærekraft i sammenheng
Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til Nationen her. Arne Bardalen og Audun Korsæth diskuterer i en kronikk i Nationen (6.2.) om bærekraft bør integreres i de nye kostrådene. Bardalen og Korsæth mener at vurderinger av bærekraft er mer basert på verdisyn enn på vitenskap, mens matvarens effekt på helse er forskningsbasert. Derfor burde man være varsom med å blande helseeffekter og bærekraft.
Inntektsgapet kan fort bli borte hvis fattigdom brukes som argument for opptrapping
Inntektsgapet kan fort bli borte hvis fattigdom brukes som argument for opptrapping. Publisert: 31.01.22, 13:14 | Oppdatert: 31.01.22, 13:14 Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til Nationen her.
Familiejordbruket finnes fortsatt
Det er godt mulig at gårdsbruk som livnærer hele familien, en gang har vært et politisk og ideologisk idealbilde. Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til Nationen her. Ola Berthling lurer på om familiejordbruket fortsatt eksisterer (Nationen 24.8.). I forskningsøyemed defineres familiejordbruk gjerne gjennom eierskap, arbeid eller inntekt. Det simple svaret blir da at familiejordbruket fortsatt finnes.
Jordbrukets fremtid
Jordbruksoppgjøret, av mange betegnet som «vårens vakreste eventyr», ble ikke spesielt vakkert i år, men fikk til gjengjeld betydelig mer oppmerksomhet enn hva man kunne forvente på forhånd. Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger. Årsaken var selvsagt bondeopprøret som fikk forhandlingene til å bryte sammen før de reelt sett hadde begynt og som fikk to ganger innpass i debatt på NRK. Regjeringen svarte med å varsle et utvalg som skulle se på inntektene i jordbruket.
Kjøttfri mandag er et klimatiltak
Siden Grønn skattekommisjon la frem sine forslag om et grønt skatteskifte før jul i fjor, har debatten gått høyt om grønn skatt og rødt kjøtt. Begrunnelsen for kommisjonens forslag var at drøvtyggernes utslipp av metan står for 5 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser og for over 40 prosent av jordbrukets samlede utslipp. I juli la EU-kommisjonen frem sine forslag om krav til utslippsreduksjon for blant annet jordbruk og transport. Norge dilter etter.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Klaus
Contact Klaus, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack