Knut Kroepelien
As seen in:
Dagbladet,
NRK,
Dagens Næringsliv,
Nettavisen,
Dagsavisen,
Stavanger Aftenbladet,
itromso.no,
ABC Nyheter,
Avisa Nordland,
Fiskeribladet
and
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Knut Kroepelien
Kraftutveksling med våre naboland og europeisk samarbeid er viktig
Debattinnlegg I Nationen 14. juli skriver John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, at Norges innføring av EU-direktiver handler om «at EU skal sikre sin egen forsyningssikkerhet – med norske ressurser». Dette stemmer ikke. Det handler nemlig også om det motsatte: Å sikre norsk forsyningssikkerhet på strøm med europeiske ressurser. Skulle vi få to eller flere tørrår på rad kan dette være helt avgjørende for å unngå strømrasjonering.
Alenegang sikrer ikke trygge strømleveranser
Leserbrev Kraftutveksling med våre naboland og europeisk samarbeid er viktig for å sikre at folk over hele Norge alltid har strøm i stikkontakten. Uten et slikt samarbeid kunne resultatet blitt strømrasjonering i langvarige tørkeperioder. I Avisa Nordland 15. juli skriver John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, at Norges innføring av EU-direktiver handler om "at EU skal sikre sin egen forsyningssikkerhet – med norske ressurser". Dette stemmer ikke.
Tilsvar: Alenegang sikrer ikke trygge strømleveranser
Kraftutveksling med våre naboland og europeisk samarbeid er viktig for å sikre at folk over hele Norge alltid har strøm i stikkontakten. Uten et slikt samarbeid kunne resultatet blitt strømrasjonering i langvarige tørkeperioder. I Folkebladet 16. juli skriver John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, at Norges innføring av EU-direktiver handler om «at EU skal sikre sin egen forsyningssikkerhet — med norske ressurser». Dette stemmer ikke.
Alenegang sikrer ikke trygge strømleveranser
I Brønnøysunds Avis 11. juli skriver John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, at Norges innføring av EU-direktiver handler om «at EU skal sikre sin egen forsyningssikkerhet – med norske ressurser». Dette stemmer ikke. Det handler nemlig også om det motsatte: Å sikre norsk forsyningssikkerhet på strøm med europeiske ressurser. Skulle vi få to eller flere tørrår på rad kan dette være helt avgjørende for å unngå strømrasjonering.
La oss ta inn resten av EUs Ren energi-pakke
Debattinnlegg Stortinget stemte nylig for å innføre fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt i 2018. Nå blir det opp til EØS-komiteen å sørge for at disse reglene blir gyldige i Norge. Det vil trolig skje når komiteen møtes i Brussel i juli. Selv om disse direktivene ble oppdatert i 2023 og 2024, er det 2018-versjonene Norge nå vil innføre. Det gjør oss litt mer samstemte med EU når det gjelder energi og klima, men ikke helt.
La oss ta inn resten av EUs Ren energi-pakke
Stortinget stemte nylig for å innføre fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt i 2018. Nå blir det opp til EØS-komiteen å sørge for at disse reglene blir gyldige i Norge. Det vil trolig skje når komiteen møtes i Brussel i juli. Selv om disse direktivene ble oppdatert i 2023 og 2024, er det 2018-versjonene Norge nå vil innføre. Det gjør oss litt mer samstemte med EU når det gjelder energi og klima, men ikke helt.
La oss ta inn resten av EUs Ren energi-pakke
Kronikk Stortinget stemte nylig for å innføre fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt i 2018. Nå blir det opp til EØS-komiteen å sørge for at disse reglene blir gyldige i Norge. Det vil trolig skje når komiteen møtes i Brussel i juli. Selv om disse direktivene ble oppdatert i 2023 og 2024, er det 2018-versjonene Norge nå vil innføre. Det gjør oss litt mer samstemte med EU når det gjelder energi og klima, men ikke helt.
La oss ta inn resten av EUs Ren energi-pakke
Det er flott at Norge endelig skal innføre tre av direktivene i EUs Ren energi-pakke, over seks år på etterskudd. La oss snarest mulig også ta inn de fem resterende rettsaktene. Stortinget stemte nylig for å innføre fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt i 2018. Nå blir det opp til EØS-komiteen å sørge for at disse reglene blir gyldige i Norge. Det vil trolig skje når komiteen møtes i Brussel i juli.
Uklokt å trenere innføringen av EU-regler
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). Når verden rundt oss er så urolig som den er nå, er europeisk samarbeid viktigere enn noen gang. Da er det uheldig at regjeringen ønsker å utsette innføringen av mesteparten av EUs Ren energi-pakke, som ble vedtatt av EU allerede i 2018-2019, i minst fem år til. Dette er Altinget Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis.
"Toppskatten" på vannkraft gjør det ulønnsomt å investere i kraftverkene vi trenger mest fremover
Norge trenger en betydelig utbygging av fornybar energi på kort tid for å unngå kraftunderskudd. Og om lag halvparten av produksjonskapasiteten i norsk vannkraft ble bygget på 1950- og 60-tallet og er moden for oppgradering. Da grunnrenteskatten etter mange års debatt ble omgjort til en kontantstrømskatt fra 2021, var målet å stimulere til slike investeringer. Endringen ble positivt mottatt av bransjen og flere kraftselskaper har presentert store investeringsplaner.
Lite sannsynlig at vi klarer 55 prosent utslippskutt til 2030
I Norge skal vi kutte klimagassutslippene betydelig de neste åtte årene. Dersom dette skal gjøres med norskprodusert strøm, må mulighetene for å bygge nye vindkraftverk komme veldig raskt og tempoet i elektrifiseringen av energiforbruk må opp. Konsekvensene av mer enn 1,5 graders global oppvarming er dramatiske. Våren 2022 la FNs klimapanel (IPPC) frem tredje del av sin sjette hovedrapport. Budskapet er nedslående.
Gi kraftmilliardene tilbake til folket
Statens inntekter fra kraftsektoren økte fra 35,1 milliarder kroner i 2020 til 77,8 milliarder i 2021, ifølge beregninger Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge. I det mer normale året 2019 var inntektene 49,8 milliarder kroner. Vi snakker altså om 28 milliarder kroner i ekstraordinære strøminntekter til staten, sammenlignet med et normalår. Regjeringen innførte før jul en midlertidig strømstøtteordning, som senere er blitt forlenget og forsterket av Stortinget.
Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til Nationen her For å nå klimamålene må vi kutte 55 prosent av våre utslipp innen 2030. Det innebærer at vi må få fortgang i elektrifiseringen av Norge og øke andelen fornybar energi i energiforbruket vårt fra rundt 50 prosent i dag til cirka 80 prosent i løpet av de neste åtte årene.
Gi kraftmilliardene tilbake til folket
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Statens inntekter fra kraftsektoren økte fra 35,1 milliarder kroner i 2020 til 77,8 milliarder i 2021, ifølge beregninger Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge. I det mer normale året 2019 var inntektene 49,8 milliarder kroner. Vi snakker altså om 28 milliarder kroner i ekstraordinære strøminntekter til staten, sammenliknet med et normalår.
Samarbeid om havvind
Havvind er et viktig klimatiltak som kan gi store mengder fornybar energi som kan erstatte gass- og kullkraft, og samtidig bli en viktig ny inntektskilde for Norge. For at vi skal få til dette må utbyggingen skje i samarbeid med våre naboer rundt Nordsjøen. EØS-avtalen og den nye avtalen mellom Norge og Storbritannia om grensekryssende krafthandel og overføringsforbindelser, gir oss et godt grunnlag for gode løsninger for norsk havvind.
Ny vannkraft kveles av skattesystemet
Norges største politiske utfordring de kommende årene, blir å kutte klimagassutslipp samtidig som vi opprettholder lønnsomme arbeidsplasser. Elektrifisering av transport og andre sektorer trekkes frem som den viktigste løsningen i regjeringens Klimakur-rapport fra tidligere i år. Det vil kreve mye mer fornybar energi enn vi produserer i dag. Beregninger fra Statnett og flere konsulentmiljøer, tyder på at kraftforbruket vil øke med minst 40 TWh de kommende tiårene. Det vil si mer enn 30 prosent.
Vindkraft må forankres lokalt
Utbygging av vindkraft har skapt sterke reaksjoner mange steder i Norge. Det er sunt at vi har politisk debatt og folkelig engasjement rundt hvordan vi skal bruke naturen vår – enten det gjelder nye motorveier, hyttefelt eller kraftverk. Det er derimot tristat enkelte bruker debatten til å legitimere rene hatytringer og voldstrusler, slik både energiminister Tina Bru og ansatte i kraftselskapene har opplevd.
– Lavere nettleie med ny prismodell
DEBATT: Andreas Thorsheim i Otovo uttrykker i Aftenbladet 3. mai bekymring for at koronakrisen rammer fornybarnæringen og viktige klimatiltak. Det er en bekymring vi deler. Publisert: Publisert: Nå nettopp «Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat kan vi spare hele 11 milliarder kroner i strømnettet ved å lade elbilene på tider av døgnet når strømforbruket generelt er lavt», skriver Knut Kroepelien, Knut Lockert og Heidi M. Juhler. Foto: NTB Scanpix Debattinnlegg Knut Kroepelien Adm.
– Hvem tjener på kraftmarkedet?
DEBATT: Hvem er «alle»? spør Ivar Andersen i Aftenbladet 16. april. Han mener at dersom noen skal tjene på kraftmarkedet, må noen andre tape. På det punktet er vi nok grunnleggende uenige. Publisert: Publisert: Nå nettopp Debattinnlegg Knut Kroepelien Adm. direktør, Energi Norge Eimund Nygaard Konsernsjef i Lyse og styreleder i Energi Norge Alle tjener på et internasjonalt kraftmarked, skrev vi i Aftenbladet 7. april.
"Vi skal lytte til motvinden"
Vindkraftnæringen vil sørge for bedre forankring, raskere prosesser og større verdier lokalt, skriver bransjeorganisasjonene Energi Norge (NHO) og Norwea. av Knut Kroepelien, adm. direktør i Energi Norge og Øyvind Isachsen, adm. direktør i NORWEA Publisert 19.11.2019 13:13 / Oppdatert 19.11.2019 13:20 Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet.
Unødvendig polarisering rundt vindkraft
Unødvendig polarisering rundt vindkraft Miljøvennlig vindkraft til beste for strømkunden KOMMET FOR Å BLI: La vindkraften utvikles til beste for strømkundene og naturen, i et velfungerende marked der vi tar miljøhensyn og fordeler verdiene bedre enn i dag, skriver innsenderen. På bildet, vindturbinene i Midtfjellet i Fitjar kommune.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Knut
Contact Knut, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack