Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Kolbjørn Schanche
Hvor mye skal du betale for EØS-avtalen?
Ságat Ill.foto fra Pixabay Foto: Steinar Hovland Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
Hvor mye skal du betale for EØS-avtalen
Ságat Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
Hvor mye skal du betale for EØS-avtalen?
Kronikk Fire EU-direktiver vil påføre mange økte utgifter de kommende årene. Utgiftene vil beløpe seg til tusenvis av kroner pr måned. Om du har flunkende ny bolig vil du kanskje komme unna med en tusenlapp. Strøm-nettleiepriser EUs Kraftpakke 4 åpner for mere utveksling av strøm med EU. 70% av strømkablenes kapasitet til EU skal være tilgjengelig for utveksling. I dag 30%. Resultatet blir en utjamning av strømprisene. Det vil si økte strømpriser for oss.
Cold Response og konspirasjoner
Debattinnlegg I mars gjennomføres militærøvelsen Cold Response. Over 28.000 soldater fra Natopartnere deltar. 3000 av dem kommer fra USA. Til forskjell fra tidligere øvelser skal nå øvelsen strekke seg inn i Nord-Finland. Norge hadde under den kalde krigen en selvpålagt tilbakeholdenhet mot å øke spenningen i Nord. Cubakrisen, hvor daværende Sovjet-Unionen forsøkte å plassere atomvåpen på Cuba, utløste nesten en atomvåpenkrig med USA. Nå er rollene snudd på hodet.
Cold Response og konspirasjoner
Meninger I mars gjennomføres militærøvelsen Cold Respons. Over 28.000 soldater fra Natopartnere deltar. 3000 av dem kommer fra USA. Til forskjell fra tidligere øvelser skal nå øvelsen strekke seg inn i Nord-Finland. Norge hadde under den kalde krigen en selvpålagt tilbakeholdenhet mot å øke spenningen i Nord. Cubakrisen, hvor daværende Sovjet-Unionen forsøkte å plassere atomvåpen på Cuba, utløste nesten en atomvåpenkrig med USA. Nå er rollene snudd på hodet.
Cold Respons og konspirasjoner
Ságat Ill.foto ser et F-35 som lander på Evenes. Foto: Forsvarsbygg Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
Er Norge en vasallstat?
USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger sammenfattet USAs utenrikspolitikk omtrent slik. «USA har ingen fiender eller venner, bare interesser». For dette formålet har de kontinuerlig ført militære og økonomiske kriger siden 2. verdenskrig. Også regimeendringer i USAs interesse har pågått i denne perioden. I perioden 1945–1989 gjennomførte USA 70 forsøk på regimeendringer rundt om i verden (Ref. Lindsay Oor: «Covert regime Change»). De har etablert ca.
Er Norge en vasallstat?
For dette formålet har de kontinuerlig ført militære og økonomiske kriger siden 2. verdenskrig. Også regimeendringer i USAs interesse har pågått i denne perioden. I perioden 1945–1989 gjennomførte USA 70 forsøk på regimeendringer rundt om i verden (Ref. Lindsay Oor: «Covert regime Change»). De har etablert ca. 800 militærbaser verden rundt som er en kontinuerlig trussel mot land som forsøker å trosse USAs interesser. Internasjonale avtaler blir oversett når disse står i veien for USAs interesser.
Bygningsenergidirektivet: Bruk vetoretten!
Debattinnlegg Bygningsenergidirektivet fra EU (som en del av EUs fjerde energipakke) er nå ute på høring. Direktivet omhandler to områder: 1) Redusere CO2-utslipp. I Norge står bygningsmassen for 1 % av landets totale CO2-utslipp. I EU 36 %. Vi kan glemme saken. 2) Energieffektivisering av bygningsmassen. Selv om Norge har et kraftoverskudd på ca. 10 %, er energiøkonomisering (sparing) både nødvendig og ønskelig. Hvordan redusere energibruken i bygninger?
Bygningsenergidirektivet: Bruk vetoretten
Ságat Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Bygningsenergidirektivet fra EU (som en del av EUs fjerde energipakke) er nå ute på høring. Direktivet omhandler to områder: Publisert: 1. Redusere CO₂-utslipp. I Norge står bygningsmassen for 1 % av landets totale CO₂-utslipp. I EU 36 %. Vi kan glemme saken. 2. Energieffektivisering av bygningsmassen. Selv om Norge har et kraftoverskudd på ca. 10 %, er energiøkonomisering (sparing) både nødvendig og ønskelig. Hvordan redusere energibruken i bygninger?
Skal Norge kausjonere for et lån på 1.600 milliarder kroner til Ukraina?
Ságat Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Det har lenge pågått en diskusjon i Europa om å konfiskere «frosne» russiske midler i Europeiske banker (les Belgisk). Flere statsledere nøler, ikke minst i Belgia, av frykt for konsekvensene av et slikt tyveri. Innvendingene er mange: Publisert: - Tyveri er tyveri uansett hvor mange «kreative» omskrivninger som presenteres. - Tilliten til euroen og europeiske banker svekkes. - Redusert investeringsvilje i EU fra andre deler av verden.
Om løgn og brutte fredsforhandlinger
Kronikk Jan Erik Israelsen har 22.05 svart på vårt innlegg «Varig fred eller fortsatt krig», Nordlys 21.05.25. (Se i kommentarfeltet). Innlegget er velformulert, uten skjellsord og fortjener et svar. Det kan man vanskelig si om de andre innleggene som fulgte i kjølvannet av vår artikkel. Vi velger å komprimere Israelsen sitt innlegg til to tema: 1. Antikrigs-Initiativet har mistet realitetssansen, snakker kun om USAs NATOs rolle, men hopper bukk over Putins rolle 2.
Europas sikkerhet
Ságat Foto: Torbjørn Ittelin (Illustrasjon) Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Vest-Europas politikere har nå panikk, Etter tiår med støtte til USAs kriger i Afghanistan, Irak. Libya og Syria, og samtidig fulgt opp USAs sanksjonspolitikk mot en rekke land, er de nå ikke ønsket av verken USA eller Russland i fredsforhandlinger om Ukraina. Publisert: Vestens «regelstyrte verdensorden» er i ferd med å bryte sammen.
Debatt: Stans krigen – eller – Krig skaper fred
1. Tidspunkt og vilkår for fredsforhandlinger. 2. Hvem rasler med atomvåpen 3. Proxy-krigen i Ukraina. For oss som vil ha øyeblikkelig stans i krigen er vilkårene for fredsforhandlinger viktigst, og dette svaret skal derfor avgrenses til det temaet. Tidspunkt og vilkår for fredsforhandlinger Eriksen starter med å si at ideelt sett skulle en jo også tro at veien å gå må være gjennom forhandlinger, men føyer så til: «Dessverre er ikke virkelighetens verden så enkel».
Nok er nok. Fredsforhandlinger nå!
Å sende våpen til Ukraina har en eneste effekt: forlenge stedfortrederkrigen og den pågående nedslaktingen. Til nå er flere 100.000 ukrainske og russiske soldater drept og langt flere er varig skadet. Innbyggertallet i Ukraina er i dag under 20 millioner mot 34.5 millioner før krigen startet. 20 mai falt Bakhmut, etter nær 8 måneders kamp om byen. Å holde på Bakhmut kostet Ukraina over 60.000 soldater, bare siste døgnet døde sannsynligvis 1.600 ukrainere (Ref: oberst Douglas MacGregor).
En sterk fredsbevegelse trengs nå
Fred i Ukraina oppnås gjennom mer krig og mer våpen får vi høre av Nato og Jens Stoltenberg. Han møter ingen motbør blant stortingspolitikerne, heller ikke fra den venstresida som i anstendighetens navn burde ha krevd krig mot krigen. Antikrigs-initiativet i Tromsø. Antikrigs-initiativet blei stifta i 2019, er medlem av Norges Fredsråd og er likeså en samarbeidsorganisasjon med «World Beyond War». Antikrigs-initiativet har eksistert ei tid i Bergen og Oslo, og blei denne våren også stifta i Tromsø.
En sterk fredsbevegelse trengs nå
En sterk fredsbevegelse trengs nå Toril Konst (i midten) sitter i styret til antikrigs-initiativet i Tromsø. Her fotografert under en demonstrasjon i slutten av april. Foto: Ida Sofie Sæter Toril Konst Styret i antikrigs-initiativet i Tromsø Torgeir Engstad Styret i antikrigs-initiativet i Tromsø Kolbjørn Schanche Styret i antikrigs-initiativet i Tromsø Oppdatert: 1 minutt siden Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening. Publisert: mandag 8. mai 2023 kl.
Elektrifisering av Melkøya: En miljøbløff
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Den planlagte elektrifiseringa av Melkøya, med strøm fra nettet, vil kreve hele Finnmarks produksjon av strøm slik den er i dag. Målsettinga er å bygge ned fjell og fjorder med gigantiske vindmøller for å kompensere for det «nye» behovet. Men er denne elektrifiseringen et miljøtiltak? Nei, den er ikke det.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Kolbjørn
Contact Kolbjørn, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack