Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Mari Teigen
Formidling av kjønn og likestilling bør styrkes i vår tid – ikke svekkes
Debatt ● Mari Teigen I dagens digitaliserte, fragmenterte og polariserte ordskifte kan nettopp en ressurs som Kilden kjønnsforskning være en vaksine mot desinformasjon. Det finnes ingen andre som gjør eller kan gjøre dette arbeidet, skriver forfatteren om Kilden. — Etter 30 år kunne ikke tidspunktet for å kutte bevilgningen vært dårligere. Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hva om kvinnene ikke hadde gått ut i arbeidslivet?
Hva om kvinnene ikke hadde gått ut i arbeidslivet? Verdiskapingen per innbygger i Norge er mer enn doblet siden 1972, selv uten oljeinntektene. Vi har regnet på hvor mye av dette som kan tilskrives kvinners yrkesdeltagelse. Kvinne i arbeid ved EDB-anlegget hos Norsk Hydro i 1970.Foto: NTB / NTB
Er kjønnskvoteringsdebatt en sovepute?
Kjønnskvotering i bedriftsstyrer er antagelig i beste fall kun én av flere faktorer som samlet kan bidra til endring, skriver Mari Teigen. Metaforen kan diskuteres. Aftenposten satte nylig søkelys på at lovkravet om kjønnsbalanse i styrer ikke har ført til flere kvinner i toppledelsen, basert på forskning fra Core. Dette bildet trenger nyansering. På begynnelsen av 2000-tallet var 94 prosent av styrerepresentantene i allmennaksjeselskapene menn.
Nordiske land gir fedre egne rettigheter. Henger Norge igjen i kvotedebatten?
Flere nordiske land har innført like rettigheter til permisjon for begge foreldre. Norge holder fast ved en blandingsmodell. Er tiden kommet for å tenke nytt? Partiprogrammene til Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil skrote fedrekvoten, mens Høyre vil redusere den til ti uker.
Hvem i Norge er det som ikke ønsker seg likestilling?
Kjønn blitt en slagmark i amerikansk kulturkamp. Hvordan står det egentlig til med likestillingen i Norge? I 2025 preges den norske likestillingsdebatten av det som skjer i USA. At kjønnsidealer importeres fra USA, er ikke nytt, men nå er kjønn blitt en slagmark i amerikansk kulturkamp. Donald Trumps presidentvalgseier i 2024 og hans innsettelsestale var også seiere for tradisjonelle oppfatninger om likestilling og kjønnsroller.
The “boy problem” in public policy
What has been referred to as the “boy problem”—concerns over how some boys fall behind in or drop out of school—has been a recurrent topic in intellectual and public discourse for centuries (Grant, 2014; Marquis, 2018; Martino et al., 2009).
Ny studie: Under 1 prosent av toppledere i de største norske selskapene har innvandringsbakgrunn
Spørsmålet er om man egentlig kan forvente noe annet. Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her. Norsk næringsliv har få toppledere med innvandringsbakgrunn. Nesten ingen, faktisk. Det samme gjelder i toppledelsen i de største kommunene. Samtidig er det et politisk mål at alle skal ha like muligheter i Norge.
Kvotering virker - men har få ringvirkninger
Kvotering er symbolpolitikk og gir falsk likestilling, skriver Heidi Nordby Lunde i DN 14. oktober oktober. Ja, til en viss grad, men denne og flere andre påstander i Lundes innlegg bør nyanseres og diskuteres. Lovregulering av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer har elementer av symbolpolitikk. I positiv forstand ved at det uttrykker politisk vilje til å endre mannsdominansen i næringslivet.
Næringslivets likestillingsutfordringer handler om mer enn spisse albuer og beslutningsvegring
Core Topplederbarometer viser at det er stor mangel på kvinner på toppen av næringslivet. I fredagskronikken forrige uke argumenterer Mari Rege for at det kan skyldes at kvinner ikke ønsker topplederjobb i like stor grad som menn («Kvinner som ikke ønsker å bli toppledere – ennå», DN 16. september). Våre studier i norsk næringsliv tyder på at det ikke er kjønnsforskjeller i ambisjoner og motivasjon, men i betingelser for karriere.
Innlegg: Er det virkelig slik at kvinner jobber i offentlig sektor og menn i privat?
Mari Teigen og Kjersti Misje Østbakken Mari Teigen og Kjersti Misje Østbakken, Core – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning SSBs nyeste notat om likelønn gir et feil bilde av dagens likestillingssituasjon. 1 min Publisert: 10.03.22 — 11.16 Oppdatert: en dag siden Fredag 4. mars publiserte Statistisk sentralbyrå et notat om likelønn «Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares». Et prisverdig initiativ like før den internasjonale kvinnedagen.
Gender equality is central to Norway's national brand - but it is missing from its labour market policies
Mari Teigen is Research Professor at the Institute for Social Research, andDirector of the Centre for Research on Gender Equality. The Nordic welfare state is renowned for its strong focus on gender equality. It has long had policies in place to address men and women’s different experiences of educational attainment, employment, career development and work-life balance. Gender equality is also central to how the Nordic countries “brand” themselves internationally.
Exit likestilling?
Mari Teigen og Sigtona Halrynjo Mari Teigen, leder, og Sigtona Halrynjo, forsker, begge ved Core – Senter for likestillingsforskning Det går sakte med likestillingen på toppen av næringslivet. Er det på tide å tenke nytt? 2 min Publisert: 11.08.20 — 19.58 Oppdatert: 18 timer siden I NRK-serien Exit er toppen av næringslivet et sted for grådige, kåte og hensynsløse menn. I virkelighetens norske topplederkontorer er det mindre kokain, men nesten like mannsdominert.
Endelig likestilling i akademia?
Nei, menn har noe bedre sjanser enn kvinner for å bli professorer og nå det høyeste nivået. Marte Mangset Forsker, Institutt for samfunnsforskning Mari Teigen Forsker og senterleder, Institutt for samfunnsforskning 6. okt. 2019 21:00 4. okt. 2019 14:41 smp-stories-top-widget Mannsdominansen er stor i toppstillingene ved landets universiteter. I gjennomsnitt er 70 prosent av professorene menn. I naturvitenskap og teknologi er tallet så høyt som mellom 80 og 90 prosent.
Flere og flere velger kjønnsutypisk - det gjelder særlig kvinner
Må kvinner og menn velge helt likt for at kjønnsforskerne skal blir fornøyde, spør Tor Martin Austad i Dagbladet 7. november. Svaret er nei, i hvert fall for denne kjønnsforskeren. Mitt poeng er heller ikke at ikke det norske arbeidsmarkedet ikke er kjønnsdelt. Det er svært kjønnsdelt. Men det er mindre kjønnsdelt enn det var for noen år siden, og mindre kjønnsdelt enn i de fleste europeiske land.
De minkende kjønnsforskjellene | Reisel, Teigen og Østbakken
Vi er enige med Lie i at forskningen i enda større grad burde analysere likestillingsutfordringer i et mannsperspektiv. Men vi tror at debatten om disse spørsmålene blir riktigere og viktigere dersom vi er mer opptatt av hva som driver endring og hva som forklarer stillstand. For å underbygge at problemet er overdrevet, serverer han et hypotetisk regnestykke der andelen kvinner i privat sektor sammenholdes med kjønnsfordelingen i topplederstillinger i den samme sektoren.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Mari
Contact Mari, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack