Sommerens hetebølger i Norskehavet og Nord-Atlanteren førte til enorm fordamping. Det er det vannet vi nå har fått i hodet som styrtregn.
Journalist, environment correspondet for Aftenposten
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Ole Mathismoen
Klima-gladnyhet: Norskehavet kan "redde" Golfstrømmen
Klima-gladnyhet: Norskehavet kan «redde» Golfstrømmen Golfstrømmens skjebne har preget klimadebatten i årevis. Vil den svekkes? Kan den stanse helt? Nå kommer en oppsiktsvekkende nyhet fra norske forskere. Mange av de vakre hvite sandstrendene i Lofoten, som her på Vestvågøy, ville vært ubrukelige som badestrender uten Golfstrømmens varme vann. Foto: Dag W. Grundseth Det siste tiåret har det vært stor enighet om at et varmere hav som følge av global oppvarming vil svekke Golfstrømmen.
Norske naturskoger forsvinner i høyt tempo
Det hugges intenst i de eldste skogene i Norge. Siden årtusenskiftet er 27 prosent av naturskogene flatehugget. De er borte for alltid. Nye oppsiktsvekkende tall viser hvor fort det går. Det er dårlig nytt for tusenvis av arter. Feltbiolog Erik Kagge legger hodet kliss inntil den gamle, halvråtne stokken han finner på den snauhugde flaten. Vi er i restene av en gammel furuskog, ikke langt fra Notodden. Kagge sjekker først undersiden med et speil for å se etter sopper.
Naturfotografer bygger sin egen natur og leier den ut for flere tusen kroner: – En fantastisk opplevelse!
Han betaler flere tusen kroner dagen for å være innestengt i en knøttliten hytte med dobøtte i hjørnet. De neste 12 timene skal hobbyfotograf Martin Friedl sitte musestille, helt alene. Han håper på kamp og spetakkel utenfor. Det er bekmørk vinter. Lenge før solen snek seg over grantoppene i Dalen i Telemark... ...surret naturfotograf Jostein Hellevik en ihjelkjørt reveskrott fast med ståltråd utenfor den spesielle hytta Friedl er frivillig innestengt i.
Naturfotografer bygger sin egen natur og leier den ut for flere tusen kroner: – En fantastisk opplevelse!
Han betaler flere tusen kroner dagen for å være innestengt i en knøttliten hytte med dobøtte i hjørnet. De neste 12 timene skal hobbyfotograf Martin Friedl sitte musestille, helt alene. Han håper på kamp og spetakkel utenfor. Det er bekmørk vinter. Lenge før solen snek seg over grantoppene i Dalen i Telemark... ...surret naturfotograf Jostein Hellevik en ihjelkjørt reveskrott fast med ståltråd utenfor den spesielle hytta Friedl er frivillig innestengt i. Det er så vidt ståhøyde inne.
Klimapanelet i ny rapport: Utslippene må halveres de neste syv årene
Vi har enda dårligere tid enn vi trodde. Utslippene må kraftig ned de neste syv årene for å unngå oppvarming over 1,5 grader. Vi gjør for lite, for sakte. Det skriver FNs klimapanel i en ny rapport. Det glade budskap er at det aldri har vært enklere og billigere å fikse klimakrisen. Utslippene kan halveres innen 2030 med tiltak som koster mindre enn 1000 kroner pr. tonn. Men det skorter på viljen. Derfor øker utslippene hver dag.
Nansen ville klødd seg i hodet. Framstredet er totalt forandret.
Nansen ville ikke kjent igjen Framstredet. Alt er forandret. Det har skjedd et varig skifte i Framstredet. Isen er blitt tynnere, og det er langt færre tykke isrygger. Is- og havforskere undersøker isen i Framstredet under den årlige ekspedisjonen. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt Fridtjof Nansen ville neppe forstått hvor han var, om han ble plassert midt i Framstredet i dag.
Insektene dør raskere enn de formerer seg. Det vil ramme oss hardere enn de fleste forstår.
Sjefredaktør og adm. direktør:Trine Eilertsen Nyhetsredaktør:Tone Tveøy Strøm-Gundersen Politisk redaktør:Kjetil B. Alstadheim Featureredaktør:Lillian Vambheim Kulturredaktør:Cecilie Asker Debattredaktør:Erik Tornes Utviklingsredaktør:Eirik Hammersmark Winsnes Redaktør avis og forlag:Audun Solberg Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Katolske kloster-søstre til kamp mot Equinor
NEWFOUNDLAND (Aftenposten): De sier de holder seg unna politikk. Men kvinnene i Sisters of Mercy kan fort bli et problem for Equinor. De jobber i det stille for å redde skaperverket mot flere ødeleggende klimaendringer. Men det er mange som lytter til dem. Løftene svirrer i småbyen St. Johns, Nord-Amerikas eldste by, på østkysten av Newfoundland i Canada. Kan norske Equinors nye storsatsing gi tusenvis av arbeidsplasser og milliarder av dollar til en slunken provinskasse?
Den tause våren i fuglefjellet
1,5 grad varmere Klimaendringer skjer ikke bare i land langt borte og i lange rapporter. De siste 15-20 årene er Nordsjøen og Skagerrak blitt 1,5 grader varmere om sommeren. Ikke rare forskjellen for en badegjest, men for økosystemene er det dramatisk. Oljen, Norges nasjonalrikdom, slår tilbake. Vi er i ferd med å miste litt av vår naturarv fordi oljen vi selger brennes, og drivhuseffekten øker.
Delfinens nære slektning dør i tusentall i norske fiskegarn. Nå er en løsning funnet.
Delfinens nære slektning dør i tusentall i norske fiskegarn. Nå er en løsning funnet. Hver dag setter delfinens slektning seg fast i norske fiskeres garn. Nisene kveles. De fleste kastes på sjøen igjen. Den lille tannhvalen nise er i århundrer fanget langs Norges kyst. Tidlig på 1980-tallet ble de fredet. Antallet vokste, og bestanden i Nordsjøen er stabil. Det lever nærmere 180.000 niser langs kysten, og de kan bli godt over 20 år gamle. Les hele saken med abonnement Allerede abonnent? Logg inn
Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise?
Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise? Truer klimakrisen våre menneskerettigheter? Er boring i Barentshavet i strid med Grunnloven? Onsdag starter behandlingen av Klimasøksmålet i Høyesterett. Landets høyeste domstol skal bestemme om Grunnloven kan bremse norsk oljeutvinning. Grunnloven skal beskytte barns rett til et sunt miljø. Er ny oljeboring derfor i strid loven? Les hele saken med abonnement Allerede abonnent? Logg inn
850.000 ville virus kan gi nye pandemier
850.000 ville virus kan gi nye pandemier Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer. Som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) slapp torsdag ettermiddag en oppsiktsvekkende rapport. 22 av verdens fremste eksperter har bidratt. De gir verden et valg: Redd resten av naturen, eller få hyppige pandemier. Les hele saken med abonnement Allerede abonnent? Logg inn
Vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Millioner av fugler og hvaler dør fordi de spiser plast.
Hvert år havner omtrent en halv kilo plast i magen din. Vi drikker og spiser mikroskopiske plastbiter hver eneste dag. Det er uklart hvor farlig det er. Men det er ikke sunt. Foto: Terje Tønnessen Kort forklart Plast er et fantastisk materiale. Leger redder hundretusener av liv med utstyr som er laget av plast. Plast har gjort kloakksystemene og husene våre tette. Mye plast havner på avveie: Bare 9 prosent av all plast som er produsert gjennom tidene, er resirkulert og 12 prosent er brent.
Naturlegenden Fjelstad fyller 90: "Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt"
Han lærte flere generasjoner om elg og tiurleik. Han lokket oss ut i naturen med filmer av det ville, unike Norge. Nå har pessimismen overtatt. I dag fyller naturlegenden, fotografen og forfatteren Sverre M. Fjeldstad 90 år. Han er dypt bekymret for det som skjer med verdens villmark. – Jeg har alltid hatt troen på at gulrot virker best når man vil skape kjærlighet til naturen. I stedet for å heve pekefingeren laget jeg filmer og bøker som viste det storslagne og ville.
Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell er ryddet
I mer enn 80 år smalt bomber og granater i den unike fjellnaturen på Hjerkinn. Det har tatt 15 år å rydde opp.
Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.
Da Morven Muilwijk kom til isflaket i mai, var isen to meter tykk. Da han reiste hjem, var det bare en halv meter igjen. – Trenden er svært skremmende, sier han. Han tenker ikke på alle de 31 isbjørnene han møtte på isflaket. Morven Muilwijk er hav- og klimaforsker ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen. Siden september i fjor har flere titalls forskere på skift hatt base på det samme isflaket.
Galdhøpiggen og Glittertinden er normalt stivfrosne. Men nå skjer det dramatiske ting.
Inne i norske fjell er det fortsatt istid. Bare noen få meter under overflaten har det vært minusgrader i tusener av år. Nå tiner fjellene. Et synkehull ved Gjelhallet i Sassendalen på Svalbard som følge av at permafrosten under bakkeoverflaten har tint og jorden over har kollapset. Cornelia Jaspers / Norsk Polarinstitutt Frosten har gjort fjellene våre stabile, med forholdsvis få skred selv i bratte lier.
Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.
Arktis varmes opp svært raskt. Det har skjedd før. Da ble været forandret over halve kloden. Vil det samme skje nå? Oppvarmingen på Svalbard har vært større enn noe annet sted i Arktis. Det har ført naturen inn i svært raske skifter, og mange arter som trenger mye kulde, vil slite. Ole Mathismoen Været på hele den nordlige halvkule, til og med så langt unna som i tropene, påvirkes av hva som skjer rundt Nordpolen.
Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.
Alle vaksinepartier må sjekkes for bakteriegifter. Hvis ikke kan vaksinene være livsfarlige. Amerikanerne kaller dolkhalen for hesteskokrabbe. I dag må de som fanges og tappes for blått blod, settes ut igjen. Men dødeligheten er stor, og på USAs rødliste er den kategorisert som sårbar. MIKE SEGAR / REUTERS Vaksiner kan inneholde bakteriegifter som gir alvorlig sykdom og i verste fall fører til død hos den som vaksineres.
Økonomer og biologer mener naturvern er blitt svært lønnsomt. 30 prosent av kloden bør vernes.
En tredjedel av verdens natur kan vernes uten at det svekker økonomien. Og det vil redde hundretusener av arter. Svaner ved iskanten i Akan National Park ved Teshikaga i Japan. I dag har verdens nasjoner vernet halvparten så mye natur som skal til for å stanse masseutryddelsen av arter. YURIKO NAKAO / Reuters Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) slo i 2019 fast at nær én million arter er truet av utryddelse. For å stanse katastrofen må 30 prosent av alt land- og sjøareal vernes, mener panelet.
Nå har alle edderkopper fått norske navn. Hils på kameleonen, kannibalen og smaragden!
Før hadde den bare sitt kjedelige latinske navn, Ero fucata. Nå heter den skogkannibaledderkopp. Men er råtassen blitt søtere av den grunn? En av Norges største edderkopper er døpt stor elvebreddedderkopp. Den er sterkt truet av utryddelse, og sannsynligheten for at du møter den, er liten. Den er bare funnet på grusete elvebredder i Trøndelag. Kroppen kan bli opptil 17 mm. Agne Ødegaard, Artsdatabanken Flertallet av edderkopper, insekter og andre småkryp i Norge har bare latinske navn.
Ny forskning: Klimaeffekten kommer først om flere tiår
Først om mange år vil innsatsen for å kutte utslipp føre til redusert oppvarming. Frem til da vil det bli stadig varmere, viser ny klimaforskning. Publisert Publisert Nå nettopp 26. juni aksjonerte aktivistene i den globale bevegelsen Extinction Rebellion i København ved å legge seg ned i gatene som symbol på dødsfall klimaendringer vil føre til. Kanskje blir det først når aktivistene er blitt middelaldrende at vi vet om dagens tiltak gir redusert oppvarming.
Karbon slippes fri ved graving i urørt natur. Et argument for å droppe store vindparker, mener naturvernere.
Vindparker bygges ofte i urørt natur. Det kan gi negativ klimaeffekt, mener flere naturvernorganisasjoner. Publisert: Publisert: Nå nettopp Fjellrevene er truet og det brukes store summer på å redde de få som er igjen. Men i tillegg til naturvernet er Hardangervidda og andre deler av norsk fjellheim en av landets største karbonbanker.
Den iskalde katastrofen
Midt ute på den enorme, nærmeste endeløse isflaten øst i Framstredet sto en alvorlig, nesten sinna, koreaner og kjeftet på verdens statsledere. Mannen var Ban Ki-moon – generalsekretær i FN, og han nærmest ropte til sine tilhørere: - Klimaendringene skjer raskere enn noen har trodd. Her på isen i Arktis, retter jeg nå en sterk oppfordring til samtlige av verdens ledere. Dere må tenke og handle globalt. Nå, straks.
Urfolksledere med bønn til Norge: «Stopp handelsavtalen med Brasil».
Dersom Stortinget sier ja til frihandelsavtalen Mercosur, vil det bli oppfattet som en støtte til president Jair Bolsonaro krig mot landets urfolk. 29. okt. 2019 14:36 smp-stories-top-widget Det sier åtte urfolksledere som besøkte Stortinget mandag. – Bolsonaro har gjort oss til sin fremste fiende. Han angriper våre rettigheter og vil oppheve vår rett til våre territorier, sier Angela Kaxyuana fra stammen med samme navn som holder til nord i delstaten Pará.
Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer
Arktis varmes allerede opp dobbelt så fort som resten av verden. Når havisen smelter vil oppvarmingen skyte ytterligere fart. Arktis er nær et vippepunkt. 5 minutter siden 4 minutter siden smp-stories-top-widget – Rundt Svalbard og i Barentshavet er vippepunktet sannsynligvis allerede nådd, sier hav- og klimaforsker Mari Fjalstad Jensen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Naturfotografene ser klimaendringene i Norge før de fleste andre. Se bildene de tar av utviklingen.
Oppdatert: 19.okt.2019 22:18 Publisert: 19.okt.2019 22:18 Ingen ser dette så tidlig og tydelig som naturfotografene. I dager, måneder og år jobber de ute i naturen for å få akkurat «det bildet». Flere av verdens fremste naturfotografer er norske. Senest i forrige uke vant Audun Rikardsen den prestisjetunge «Wildlife photographer of the year». Rikardsens kongeørnbilde fra Tromsø-naturen vant fuglefoto-klassen, den desidert største. Tirsdag 22.
Klimaendringene vil føre til villere og høyere bølger i Nord-Norge. Sørpå blir effekten motsatt.
En varmere klode fører til store endringer i bølgehøyden på havet. Det blir dramatisk for land som allerede trues av høyere hav. 23. sep. 2019 15:39 smp-stories-top-widget Endringene blir størst på den sørlige halvkule, men også utenfor Norge vil det skje betydelige endringer de neste tiårene. Det viser den første store studien av bølger og dønninger, kalt bølgeklima, som noen gang er gjennomført. Funnene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.
Verden styrer stødig mot 2,5 graders oppvarming - til tross for elbil-revolusjonen
Verdens ledere snakker som om oppvarmingen er i ferd med å stanse på 1,5 eller 2 grader. Det er helt feil, melder DNV-GL i ny analyse. 11 minutter siden 8 minutter siden smp-stories-top-widget Det skjer store endringer i verdens energisystem. Mer enn 70 prosent av verdens biler vil være elektriske om 30 år. Fornybar energi tas i bruk i rekordfart, og ny teknologi utvikles raskt, går det frem i den tredje utgaven av selskapets tredje utgave av «Energy Transition Outlook».
Ny skolestreik og klimabrøl: I morgen håper arrangørene å samle unge og voksne til tidenes klimaprotest i Norge
Fredag blir det ny skolestreik før titusener av voksne får muligheten til å brøle ut sin klimafrustrasjon. 29. aug. 2019 14:53 smp-stories-top-widget Arrangørene for de to arrangementene tror flere titusener vil møte frem. Det blir skolestreik i minst 30 byer rundt i landet, og klimabrøl minst 12 steder. – Vi har ennå ikke fått den klimapolitikken vi trenger. Derfor streiker vi igjen, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
En CO₂-avgift på kjøtt vil gjøre biffen 18 kr dyrere per kilo. Men avgiften kan bli betalt tilbake til oss alle.
CO₂-avgiftene må økes kraftig for at de skal ha effekt. Men pengene som kreves inn, skal betales tilbake til deg og meg. 8 minutter siden noen sekunder siden smp-stories-top-widget Samfunnsøkonom Haakon Riekeles mener politikerne i Norge snarest bør gjøre det FNs klimapanel har bedt om: Kraftig økning av avgiftene for å presse frem store utslippskutt. – Dette må til for å oppfylle målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Her finner forskerne svaret på hvorfor torsken er borte fra kysten i Sør-Norge
Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet Synderen er hverken skarv eller hobbyfiskere. Årsaken til torskekrisen i Skagerrak er kollaps i økosystemet, fordi det er blitt varmere. av Ole Mathismoen / Aftenposten Publisert 19.08.2019 15:51 / Oppdatert 19.08.2019 15:53 I sommer har det vært forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og i Skagerrak. Torskestammen er truet, og all torsk som biter på kroken må hives ut igjen. Nå har havforskerne funnet et viktig svar på hvorfor torsken er borte.
Indonesia har vedtatt å verne landets regnskog. Er det tidsnok for orangutangene?
Javatigeren er borte for alltid. Det er 370 igjen av slektningen på Sumatra. Neshornene er nesten utryddet. Men kan orangutangene overleve? 13. aug. 2019 09:51 smp-stories-top-widget Indonesias president har nå undertegnet et varig moratorium – altså et forbud mot hugst og brenning – i 660.000 kvadratkilometer av den urørte regnskogen. Det er et område større enn Tyskland og Italia tilsammen. De rødbrune apene er kritisk truet. Bestandene er kraftig redusert de siste par tiårene.
Biolog: – Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uinteressant skog
smp-stories-top-widget Stortinget har vedtatt at 10 prosent av den produktive barskogen må vernes for å sikre de truede artene i gammel skog. Under halvparten er vernet hittil. For å redusere konfliktnivået ble det innført et system med frivillig vern: At skogeierne selv melder områder til vern. Staten sluttet å verne på eget initiativ. Skogeierne har også ansvaret for å registrere naturverdiene i skogen, selve grunnlaget for hva som kan vernes.
Røde Kors: Klimaendringene gjør nødhjelp knalldyrt, og behovet øker eksplosivt
Før var det behov for nødhjelp i akutte kortvarige kriser. Klimaendringer gjør at det nå er behov for nødhjelp på samme sted i årevis. 8. juni 2019 14:47 smp-stories-top-widget Det er en av konklusjonene i en rapport forskere ved universitetet i Uppsala har laget for Norges Røde Kors. Rapporten, som ble offentliggjort denne uken, er så dramatisk at organisasjonen sier de må tenkes helt nytt. Klimaendringer, enten verden klarer å stanse på 1,5, 2 eller 3 grader, vil ramme verdens fattigste hardest.
Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden. Sier skogbruket.
smp-stories-top-widget Hundrevis av truede arter trenger nemlig mer gammel skog for å overleve. FNs naturpanel mener hundretusener av arter er i ferd med å dø ut fordi vi bruker naturen for hardt. Når et tre vokser henter det CO₂ fra luften og binder det som karbon i bakken, i røtter, stammer og grener. Det vokser mer enn det hugges i norske skoger. Derfor bindes omtrent halvparten av Norges årlige CO₂-utslipp i norske skoger.
Erna Solberg roser streikende barn. Men hun vil ikke gjøre som de ber henne om.
smp-stories-top-widget EU og Norge har lovet å kutte CO₂-utslippene med 40 prosent de neste ti årene. Erna Solberg sier hun vil presse EU til å kutte med ytterligere ti prosent. Beskjeden fra klimaforskerne er krystallklar: Kutt utslippene dramatisk straks. Verdens respons er like klar: Utslippene øker nå raskere enn noen gang. Nesten to prosents økning i fjor. Det betyr at verden hver dag tar nye steg mot farlige klimaendringer.
Christchurch-terroren: Norge vil signere global erklæring mot spredning av voldelig innhold på internett
smp-stories-top-widget 51 mennesker ble drept i terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand 15. mars i år. Gjerningsmannen filmet angrepet og delte det direkte på Facebook. Videoen ble raskt spredt på Youtube, Reddit og andre sosiale medier. I tillegg ble gjerningsmannens manifest publisert på Twitter. I etterkant har nettgigantene fått kritikk for ikke å ha bedre tiltak mot spredning av hatbudskap og voldelig innhold.
80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.
For ti dager siden foreslo Norge nye regler for handel med plastavfall i verden. Fredag kveld ble reglene vedtatt. Bare Trump sier nei, men USA kan ikke stoppe avtalen. widget-list Aldri tidligere har verdens regjeringer fått til en ny global miljøavtale på så kort tid, skriver Aftenposten. Det finnes i dag ingen internasjonal regulering av handel med søppel som ikke er direkte giftig eller farlig. Kjøp og salg av plastsøppel er en enorm næring, som omsetter for mer enn fem milliarder dollar i året.
Verden er enige om regelbok for Parisavtalen
smp-stories-top-widget Sent lørdag kveld etter nærmere ett døgn på overtid, kom klimaforhandlerne i Katowice frem til et resultat. Sentralt i diskusjonene mot slutten sto et nytt avtaleutkast på 144 sider, som ved 8-tiden lørdag ble levert til representantene for de nær 200 landene som deltar på møtet. I to uker har forhandlere fra 196 land jobbet for å bli enige om en regelbok for Parisavtalen fra 2015. Hvordan skal landene rapportere om sine utslipp? Hvor detaljert, og når?
Norge blir en del av EUs klimaboble
smp-stories-top-widget Hvordan vi gjennomfører kuttene, bestemmer vi selv. Norge har lenge ønsket å bli en del av EUs klimaboble, men først torsdag ettermiddag ble det enighet med EU om å starte den formelle prosessen. Elvestuen «Slipper ikke unna» – Denne avtalen sikrer at vi vil oppfylle løftet vi har lagt inn i Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. – Når avtalen med EU er endelig, blir rammeverket så sterkt at vi ikke slipper unna.
Klimatoppmøtet i Polen: Norge lover verden å skjerpe klimaløfter
smp-stories-top-widget – Vitenskapen er klar. Nå må vi følge opp. – Beskjeden fra FNs klimapanels spesialrapport er klar og tydelig: Målet er fortsatt innen rekkevidde, men de kommende årene blir kritiske. Vi må styrke ambisjonen innen 2020. Hvis ikke vil Parisavtalen bli umulig å oppfylle, sa Elvestuen til ministre og ledere fra hele verden. Han varslet at Norge vil styrke løftet som er gitt i Parisavtalen: 40 prosents kutt i utslippene innen 2030.
Populistiske statsledere angriper vernet natur
De siste par ukene har ministre og forhandlere fra de fleste land i verden diskutert hvordan en eventuell ny avtale om å redde verdens natur kan se ut. Møtet i Sharm el-Sheik i Egypt er en etappe på veien mot et stort globalt naturtoppmøte i Beijing i 2020. Norge vil ha en like god avtale for verdens natur som Paris-avtalen er for klimaet. Nylig la WWF frem sin nye rapport «Living Planet 2018». Konklusjon: Siden 1970 er verdens dyreliv redusert med 60 prosent.
Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål
smp-stories-top-widget Det er ikke nevnt med ett ord i sammendragene, hverken for politikere eller beslutningstagere. Ingen steder står hele sannheten om hva som må til for å stanse oppvarmingen på halvannen eller to grader.All rapportering i verdens medier om hva som må til, har dreid seg om energieffektivisering, fornybar energiproduksjon, kutt i utslipp av klimagasser og hvordan vi må fjerne CO₂ fra atmosfæren.
Dramatisk insektsdød også i regnskog
smp-stories-top-widget Klimaendringer får skylden. Og insektspiserne følger med på lasset: Færre fugler, frosker og firfisler.I fjor konkluderte tyske forskere med at bestanden av insekter i landets naturreservater har falt med 76 prosent de siste 27 årene. Det ble forklart med at reservater ofte er små, som små frimerker i et stort landbrukslandskap.
Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren
Så i en erkjennelse av at verden ikke tar klimatrusselen på så stort alvor at utslippene reduseres, foreslår forskerne et system der vi først slipper ut CO₂ for så å fange det igjen så kjapt vi kan. Naturen gjør allerede en kjempejobb for oss. Havet tar opp omtrent en fjerdedel av våre årlige utslipp. Naturen på landjorden tar opp omtrent like mye. Resten forblir i atmosfæren. Vi kan ikke gjøre noe for å øke havets opptak, men vi kan altså starte massiv dyrking av trær vi kan brenne og få energi fra.
Utslippene må halveres på 12 år. Fasiten er nedslående: Utslippene øker nå kraftig – igjen.
Verdenslederne ba samtidig FNs klimapanel lage en rapport om konsekvensene for folk og natur av en oppvarming over 1,5 grader – og ikke minst hva som skal til for å oppfylle jubel-målet. – Ja, det er fysisk mulig. Det er ingen naturlov som hindrer oss. Problemet er økonomisk, politisk og teknologisk treghet. Rapporten forteller oss i klartekst hva som skal til for å holde oss under 1,5 og 2 grader. Det holder ikke hverken med energisparing eller elbiler.
Gjess med unger flyr «straka vegen» fra Finnmark til Hellas. Men single gjess velger en lengre og livsfarlig rute. Hvorfor?
Dverggås er sterkt truet av utryddelse i Norge. Frem til 1930-tallet var den vanlig. Minst ti tusen hekket i Norge hvert år. På grunn av intensiv jakt både her og under trekket, kollapset bestanden. For ti år siden hekket bare 15 par i Norge – alle på Finnmarksvidda. En viktig årsak til at det går litt bedre er at dverggåsen er blitt en prioritert art. Det betyr at den har fått en statlig handlingsplan med penger til ymse tiltak.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Ole
Contact Ole, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack