Steffen Handal
As seen in:
Dagbladet,
Verdens Gang,
Dagens Næringsliv,
Aftenposten,
Dagsavisen,
E24,
ABC Nyheter,
Nationen,
utdanningsnytt.no,
khrono.no
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Steffen Handal
Realfagkrisen krever handling — ikke nok en strategi
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening. Behovet for realfaglig kompetanse er åpenbart.Mange aktører i Norge har i flere år pekt på behovet for en satsing på realfag i skolen. Men nå trenger vi strakstiltak og gjennomføringsevne mer enn nok en strategi. Norge har allerede hatt tre nasjonale realfagsstrategier siden 2002. Først kom Realfag, naturligvis. Deretter Realfag for framtida. Så Tett på realfag.
Kronikk : Arbeidsgivere, nå må vi komme videre
For det første har EU-domstolen fastslått hvordan ekstra arbeid for deltidsansatte skal betales: Med overtid. Noe annet er diskriminerende. Saken er avklart juridisk. Diskusjonen burde handle om hvordan dette skal implementeres til det beste for norsk arbeidsliv. Arbeidsgiverne er bekymret for heltidskultur, å få nok folk i jobb, bemanning og organisering av arbeidet.
Kronikk : Arbeidsgivere, nå må vi komme videre
For det første har EU-domstolen fastslått hvordan ekstra arbeid for deltidsansatte skal betales: Med overtid. Noe annet er diskriminerende. Saken er avklart juridisk. Diskusjonen burde handle om hvordan dette skal implementeres til det beste for norsk arbeidsliv. Arbeidsgiverne er bekymret for heltidskultur, å få nok folk i jobb, bemanning og organisering av arbeidet.
Regjeringen vil svekke velferdstjenestene i kommunene
KRONIKK Det er svært bekymringsfullt at regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravet i kommunene. Arbeiderpartiet bør se i øynene at dette sannsynligvis vil bidra til et todelt helsevesen, skriver Handal. Regjeringens forslag møter ikke utfordringene med en aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft, snarere tvert imot. Kompetansekravet er minimumskompetanse for å sikre likeverdige og bærekraftige kommuner, sikre kompetanse på rehabilitering og forebygging, og sikre beredskapen.
Medienes rammevilkår må styrkes
Vi må som samfunn stille opp med de virkemidlene som kreves for at mediene skal kunne fylle sin sentrale rolle, mener NHO-direktør Ole Erik Almlid (t.v.) og Unio-leder Steffen Handal. Debatt Frie, redaktørstyrte medier med gode rammevilkår er avgjørende verktøy for å motvirke desinformasjon, hybrid påvirkning og forsøk på å destabilisere fellesskapet vårt. Lesetid: 2 min Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
Bekrefter problemet – løser det ikke
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener jeg sammenligner «epler og pærer» når jeg peker på hvordan frontfagsmodellen opprettholder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Han viser til SSB-tall som nyanserer bildet. Det er bra – vi trenger presisjon. Men vi må ikke miste hovedpoenget av syne: Lønnsdannelsen i Norge er ikke nøytral. Den har konsekvenser for likestilling og for rekruttering til velferdsyrkene.
Clemet prøver å ta sløseridebatten et steg videre. Etter mitt syn lykkes hun ikke.
Våre medlemmer opplever en hverdag preget av svært presset kommuneøkonomi. Det forsvinner i Clemets virkelighetsfjerne tilnærming. I kommentaren i Aftenposten 3. november prøver Civita-leder Kristin Clemet å ta sløseridebatten et steg videre. Etter mitt syn lykkes hun ikke. Det er mer av det samme og lite konstruktivt. Clemet tegner et lite flatterende bilde av offentlig sektor, mens privat sektor fremheves som konkurranseutsatt og tvunget til å ta smarte valg for å overleve.
Unio vil ha vern av sykelønnsordningen gjennom en ny IA-avtale
Dagsavisen publiserte søndag en sak med kritikk av blant andre Unio uten at Unio fikk komme til orde. Saken er heller ikke spesielt opplysende hva Unios standpunkt i sykelønnsdebatten angår. Det krever en oppklaring. Etter en høst med ordkrig og ultimative krav fra både NHO og LO, brøt forhandlingene om IA-avtalen sammen før jul. Vi står vi nå for første gang siden 2001 uten et vern av sykelønna og uten en plan for å inkludere flere i arbeidslivet.
Regjeringen må ta egen politikk på alvor
Det er snart lokalvalg, og barnehagepolitikk bør bli et tema. Både sentrale og lokale myndigheter har de siste årene formulert nye ambisjoner og mål for barnehagen. Den skal bidra til tidlig innsats, skape sosial utjevning og inkludering. Det som imidlertid ikke er blitt bedre, er barnehagenes bemanning. Fra ulike deler av landet leser vi nå om barnehager som må redusere åpningstiden, eller holde helt stengt på grunn av for få ansatte. Dette er et nasjonalt problem – så vel som et lokalt.
Forslaget til ny opplæringslov mangler det viktigste
Debatt: Forslaget mangler svaret på hvem som skal stå i klasserommet og ha ansvaret for utdanningen til elevene. Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Utdanningsforbundet står sammen i kravet om at Stortinget og regjeringen nå må tette dette hullet i lovverket. Regjeringens opplæringslovproposisjon er en mastodont. På over 700 sider legges det rammer for skolehverdagen til elever og lærere.
Utdanningsforbundet må lytte mer til kvenene
Debatt: Trygg Jakola har bidratt med kunnskap som organisasjonen trenger, men vi har ikke vært flinke nok til å styrke og støtte hans arbeid. På Utdanningsnytt sine sider 9. mars retter Trygg Jakola kritikk mot meg og Utdanningsforbundet for vårt innlegg under høringen til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Jakola er ikke skuffa over det vi sa og det vi skrev, men over det vi ikke sa og skrev om kvenske barn og elever.
Lærerne er veggpryd på arbeidslivets dansegulv
Nylig kom lønnsstatistikken for 2022: Lærerne har dårligst lønnsutvikling av alle yrkesgrupper! Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her. Lærerne fortviler etter seks år på rad med nedprioritering og straff på mange tusen kroner etter fjorårets streik. Lønnsforhandlingene fremstår som en rituell dans, der regler og ritualer sørger for at ikke alle blir budt opp på arbeidslivets dansegulv.
Av fulle folk og DN-journalister …
Når jeg er på fest opplever jeg ofte, litt utpå kvelden, at folk kommer og forteller meg hvordan det «egentlig» er i skolen. De fleste lærere opplever dette, for alle vet hva som skjer i et klasserom. Alle har jo vært der. Eva Grinde tar denne sjangeren til nye høyder i en kommentar i DN 25. oktober. Grindes påstand er at Utdanningsforbundet snakker om dem som mangler en lærerutdannelse, men som likevel underviser i skolen, som en pariakaste.
Ensidig moderasjon er uaktuelt
DEBATT Industribedriftene i privat sektor krevde et moderat lønnsoppgjør i fjor. Resultatene viser imidlertid at det er ansatte i offentlig sektor alene som har fulgt dette. Det er provoserende og problematisk og må få konsekvenser for årets lønnsoppgjør. DUGNAD?: Vi representerer over 200 000 medlemmer i stat og kommune som har tatt en for laget ved å innordne seg frontfagets antatte bæreevne. 2020-tallene viser nå tydelig at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer, skriver innsenderne.
«Vi kan ikke sette barn i skadelige situasjoner, bare på grunnlag av gode hensikter»
Dagsavisen har lagt til rette for en offentlig debatt om bruk av kartlegginger i skolen. Det er bra. Les bakgrunn for saken her: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+) Redaksjonen har problematisert undersøkelser hvor små barn skal vurdere seg selv og sin hverdag med sure og blide fjes. Avisen har også fortalt om kartleggingsmetodikk som inviterer elever til å utlevere seg selv og sine medelever. Uansett hva vi mener om slike verktøy, bør lærere og ledere diskutere dem.
«Det er meningsløst å forsøke å presse kunnskapen inn i desimaler»
Dagsavisen har rullet opp en trist historie de siste ukene. Den handler blant annet om Kunnskapsdepartementets forsøk på å trumfe gjennom en trivselsundersøkelse for de yngste barna i skolen. Ifølge flere forskere har undersøkelsen en mildt sagt tvilsom metodikk. Les også: Regjeringens hemmelige barneeksperiment: Denne historien fikk aldri Stortinget høre (+) Den utsetter barn for spørsmål som kan virke krenkende og gi en negativ selvfølelse.
«Vold mot lærere er et alvorlig samfunnsproblem»
Clemens Saers opplevde alle læreres mareritt da han ble angrepet av en elev og skadet for livet. Det som skjedde etterpå, gjør at mange lærere tviler på om sikkerheten deres blir godt nok ivaretatt. Vold mot lærere er et alvorlig samfunnsproblem. Få har fått merke dette så hardt som Clemens Saers. Han ble livstruende angrepet av en elev. Skadene han ble påført, er godkjent som yrkesskade og han er tilkjent yrkesskadeerstatning. Den voldelige eleven er straffedømt for forholdet i Oslo tingrett.
Klimaendringene overskygger alt. Vi må gi barna håp
INSPIRERT AV SVENSK AKTIVIST: Polske studenter demonstrerer utenfor FNs klimakonkurranse COP24 i Katowice, Polen i desember, i solidaritet med svenske den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16). Foto: Omar Marques / Sopa / Rex / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Klimaendringene overskygger alt. Vi må gi barna håp Norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene. Vi er ikke helt der ennå.
Utdanningsforbundet har ikke nedprioritert lønnsøkning til lektorer. Snarere tvert imot.
Hovedårsaken er at disse arbeidstagergruppene har finansiert såkalte lavlønnsoppgjør i offentlig sektor i mesteparten av denne perioden, mens lønnsutviklingen for de samme utdanningsgruppene i privat sektor har vært høyere enn for lavlønnsgruppene. Steffenak tar imidlertid feil når det gjelder påstanden om at lektorgruppen har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre lærergrupper i de siste 10 årene.
Flere lærere vil gi bedre skole
Tid nok til hver elev er den mest grunnleggende forutsetningen for god undervisning og for å gi lærerne en mulighet for å lykkes. Flertallet på Stortinget har i minst ti år vært enige om at flere lærere er viktig og nødvendig. De har derfor over år bevilget mange milliarder kroner for å øke lærertettheten, spesielt på småskoletrinnet. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i rekrutteringsarbeidet. Mange har vært tidlig ute.
Utdanningsdirektør Søgnen verdsetter ikke kritikk | Steffen Handal
«Lærere har ytringsfrihet, men kan ikke krenke elever», skriver direktør for utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen. Med det utsagnet vil hun etablere at det som har skjedd etter at lektor Simon Malkenes deltok i Dagsnytt Atten, kun handler om elevenes skolemiljø og deres rettigheter i henhold til opplæringsloven. Simon Malkenes anonymiserte elevene da han fortalte om hvordan en time kunne arte seg.
Lærernormen gir mening for elever og lærere | Rahman Chaudhry og Steffen Handal
Aftenposten skriver fredag 24. november at lærernormen er meningsløs. Et underlig standpunkt, gitt at både elever og lærere har ønsket en slik norm. Når en lærernorm gir mening for oss som møtes i skolen daglig, er det fordi vi vet hvor viktig relasjonen mellom elev og lærer er. Ikke bare for karakterer eller testresultater, men også for elevenes opplevelse av å bli sett. Normen sikrer et minimum av ressurser til skolen.
Velferd, profitt og barnehager - vi vil heller ta debatten om kvalitet | Steffen Handal
Aftenposten etterlyser et mer nyansert ordskifte om private bidrag til velferdsstaten. På lederplass 21. august skriver avisen at debatten om de såkalte «velferdsprofitørene» er for svart-hvit. Jeg kjenner igjen dette fra debatten om kommersielle barnehager. Venstre har kanskje rett i at det ikke er noen grunn til å forby enkelte selskapsmodeller eller sette et tak på utbytte, men Rødt har også helt rett i at samfunnet må stille krav til dem som forvalter skattepenger.
SSB på tynn is
Av Steffen Handal 20/04/2017 07:53 De hevder fortsatt at klassestørrelse ikke har noen betydning for kvaliteten av opplæringen i skolen. Grunnlaget for konklusjonene er en foreløpig studie av ungdomstrinnskolene som fikk tilført ekstra lærerressurser i tre skoleår fra 2014. Studien baserer seg på sammenligne resultatene fra nasjonale prøver og eksamen fra skoler som fikk ekstra ressurser og skoler som så vidt ikke oppfylte kriteriene for tildeling.
Kunnskap kan ikke kjøpes som ferdige pakker
Mitt poeng var at politikerne bør samarbeide med barnehagelærerne, og ikke overkjøre dem ved å pålegge dem å bruke bestemte pedagogiske verktøy, Derimot ser Løndal, Gammelseter og Brunborg ut til å mene at det er helt på sin plass at det er lokalpolitikere som avgjør hvilke metoder barnehagene skal bruke. De skriver at barnehagene trenger ny kunnskap, og det er jeg ikke uenig i. Jeg mener også at barnehager kan ha bruk for programmer.
Kronikk: Skal politikerne eller barnehagelærerne bestemme hva som er best for barna?
Politikerne vil gjøre noe for barn som sliter med språket. De vil gjøre noe for alle de barna som har ulike problemer og ikke får hjelp tidlig nok. Og det forstår vi godt, for vi jobber hver eneste dag for å hjelpe disse barna, vi også. Når barnehageloven sier at det skal være barnehagelærere i disse stillingene, er det jo fordi de har den kompetansen som skal til for å gi det enkelte barn et tilpasset pedagogisk tilbud.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Steffen
Contact Steffen, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack