Tone Tellevik Dahl
As seen in:
Dagbladet,
NRK,
Dagens Næringsliv,
Nettavisen,
Aftenposten,
Dagsavisen,
Finansavisen,
Hamar Arbeiderblad,
Ostlendingen,
Avisa Nordland
and
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Tone Tellevik Dahl
Renten bekymrer ikke mest
Eiendom er en langsiktig bransje. Vi planlegger, utvikler, eier og forvalter bygg som skal stå i 50, 100, kanskje 150 år. Derfor tåler næringen normalt svingninger bedre enn mange andre. Men de siste årene har to forhold spilt mer og mer inn, på tvers av segmenter og geografi: Tiden prosjektene bruker gjennom systemet, og prisen på kapitalen som skal finansiere dem. Vi må erkjenne at verden har endret seg. I flere tiår var både tid og kapital relativt billig.
Ja, vi har en egeninteresse i boligpolitikken
Ja, vi har en egeninteresse i boligpolitikken Egeninteressen deles av 247.000 ansatte i byggenæringen: La oss bygge boliger som faktisk lar seg finansiere av dem som skal bo der. Uten priser folk har råd til blir det ikke bygget og solgt boliger.Foto: Audun Braastad / NTB
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130.000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare. Boligkrisen handler ikke bare om Oslo og de største byene. Også i distriktene bygges det for få boliger.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare. Boligkrisen handler ikke bare om Oslo og de største byene. Også i distriktene bygges det for få boliger.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsku. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Meninger Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsko. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Boligkrisen rammer også distriktene
Debattinnlegg Boligmangelen stopper ikke ved bygrensen. Skal vi utvikle hele Norge, må vi bygge flere boliger i hele Norge. Regjeringen har satt et ambisiøst boligmål: 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Problemet er at kun ni prosent av nordmenn tror regjeringen vil lykkes. Det viser en fersk Opinion-undersøkelse gjennomført for Norsk Eiendom. Tallene er et tydelig varsku. Ikke fordi folk har blitt mer pessimistiske, men fordi virkeligheten ute i kommunene er vanskelig å bortforklare.
Tafatt fra SV
Det er gledelig at SV har fått øynene opp for boligkrisen og de problemene nedsalget av utleieboliger har skapt for leietagerne. Vi er også glade for kampene SV har tatt for å øke lånerammen til Husbanken – akkurat nå kan den rammen ikke bli stor nok. Men det partiet lanserer som krav i budsjettforhandlingene, løser lite, om noe. SV krever 250 millioner kroner i tilskudd til kjøp av kommunale boliger i revidert budsjett. Hammer skriver i Finansavisen at dette vil gi byggenæringen en nødvendig boost.
Selvkost? Vis oss regningen!
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning For oss i eiendomsbransjen er dette særlig aktuelt på to områder: byggesaksgebyrer og kommunenes administrasjonsgebyr i forbindelse med justeringsavtaler for merverdiavgift. Dette er ordninger hvor betalingen i utgangspunktet skal være knyttet til faktiske kostnader i tråd med selvkostforskriften. Men forskjellene mellom kommunene er så store at det er grunn til å stille spørsmål om de er i tråd med forskriften.
Snart sammenbrudd i utleiemarkedet?
Snart sammenbrudd i utleiemarkedet? Det norske leiemarkedet er i ferd med å tømmes for boliger. Regjeringens politikk gjør vondt verre. Når investorer ikke lenger kjøper nye boliger for utleie, faller etterspørselen etter nyboligprosjekter. Foto: Fartein Rudjord
Kronikk: Selvkost? Vis oss regningen!
ÅPENHET: Tone Tellevik Dahl, adm. direktør i Norsk Eiendom, vil ha mer åpenhet om gebyrene som eiendomsbransjen betaler til kommunen. En gammel og god huskeregel er: Når regningen virker høy, be om spesifikasjon. Det bør i større grad også være hovedregelen for eiendomsbransjen i møte med kommunale krav som skal følge selvkostprinsippet. Kronikk av Tone Tellevik Dahl, adm. direktør i Norsk Eiendom.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk. Det handler også om inkluderende møteplasser, trygghet og ikke minst hvordan boliger svarer til forventningene i hverdagen – over tid og i ulike livsfaser.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk. Det handler også om inkluderende møteplasser, trygghet og ikke minst hvordan boliger svarer til forventningene i hverdagen – over tid og i ulike livsfaser.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg (Helgelendingen) Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Bedre boliger starter med bedre dialog
Debattinnlegg Hva som er god bokvalitet, er kanskje ikke helt entydig. Likevel er det avgjørende at vi klarer å snakke tydeligere om hva som faktisk gjør boliger gode å bo i. Uansett om vi skal bygge nytt eller bygge om, er målet det samme: å skape et godt hjem for den som skal bo der. Men hva gjør en bolig god å bo i? Svaret er ofte sammensatt. Bokvalitet handler ikke bare om beliggenhet, antall kvadratmeter og materialbruk.
Styrer mot stupet
Krisen i utleiemarkedet har pågått lenger enn krisen i boligmarkedet generelt. Men uten et sunt og fungerende leiemarked forverres også situasjonen i eieboligmarkedet. Årsakene til priseksplosjonen er velkjente: Boligutleie har lenge vært lite lønnsomt. Nå er det i de fleste tilfeller direkte ulønnsomt. Resultatet er at både private eiere trekker seg ut av sekundærboligmarkedet, og profesjonelle aktører reduserer eller selger ut sine utleieporteføljer.
Tone Tellevik Dahl: - Min drømmeregjering
Kronikkforfatter er Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom. Vår ønskeliste er klar: En regjering som styrker norsk eierskap, gjør det mulig å bygge boliger folk har råd til, og som belønner grønne bygg fremfor grå. En regjering som tar boligkrisen på alvor Boligkrisen krever mer enn vakre ord. Dagens kommunalminister Kjersti Stenseng har satt seg et hårete mål: 130.000 nye boliger innen 2030.
Deleie: Lavere risiko med standardkontrakter
Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør, Norsk Eiendom Deleie: Lavere risiko med standardkontrakter Mens vi venter på lovjusteringer, er grundige kontrakter nødvendig for å sikre interessene til både forbruker og utbygger. Huseierne påpeker at deleie og leie-til-eie ikke gir så mye større trygghet eller fleksibilitet enn vanlig leie. Norsk Eiendom mener de har løst problemet ved å jobbe frem en standardkontrakt.Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Kronisk studentboligmangel
Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom Kronisk studentboligmangel Vi nærmer oss studiestart 2025, og til høsten igjen vil vi se hundrevis av studenter i storbyene sove på feltsenger i gymsaler som følge av mangelen på studentboliger. I fjor tilbød Stiftelsen Anker de studentene som ikke hadde funnet seg studentbolig ennå å sove sammen med andre i en sovesal i Oslo.Foto: Terje Bendiksby/NTB
Vanlige folk har ikke råd til å bo der jobbene er
Nye tall viser at det ikke lenger er en selvfølge at vanlige folk kan bo i nærheten av arbeidsplassen sin. Denne utviklingen truer både samfunnet, velferdsstaten og den norske modellen. Den nye rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som tre av organisasjonene har bestilt, dokumenterer at høye boligpriser og manglende boligbygging i sentrale strøk skaper et klasseskille i befolkningen. Der man bor, bestemmer i økende grad hvilke muligheter man har i arbeidslivet.
50 forslag for økt boligbygging
Norsk Eiendom er svært positiv til at regjeringen nå tar grep for kunne gjennomføre boligprosjekter raskere. Lavere kostnader og enklere regelverk er avgjørende for å få i gang boligbyggingen igjen – og for å sikre at flere har mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Norsk Eiendom har samlet 50 forslag til tiltak som vil gi lavere byggekostnader og økt boligbygging – forslag som også vil være relevante og nyttige for andre typer utbyggingsprosjekter.
Det vil ta 100 år før Norge har nok tilfluktsrom
I Norge har vi nok tilfluktsrom for 45 prosent av befolkningen. Med dagens byggetakt vil det ta rundt 100 år før vi er oppe på 90 prosent, slik som i Finland. I regjeringens nye totalberedskapsmelding foreslås det å pålegge tilfluktsrom i alle nye bygg. I dag er det ca. 20 000 tilfluktsrom i Norge. Dette er rom som hovedsakelig er bygget mellom 1945 og 1998, og som til sammen vil gi ly til rundt 45 prosent av befolkningen.
Syv grep for å gire opp boligbyggingen
Dette er de viktigste tiltakene vi har bedt myndighetene ta tak i, dersom regjeringen skal klare å oppnå sine ambisiøse boligbyggingsmål: 1. Forenkle regelverket Noe må ut. Regelverket er fylt med gode intensjoner, men kravlisten er lang og kostnadsdrivende. Kravene i regelverket må gjennomgås og forenkles for å redusere byggekostnader. Teknisk forskrift og statlige retningslinjer må få kortere kravlister og færre utredningskrav. 2.
Bransjen overdriver. Nye krav dreper ikke boligbyggingen
Fra i år krever Oslo kommune at bygg- og anleggsbransjen skal bruke utslippsfrie anleggsmaskiner på kommunale byggeprosjekter. Regjeringen foreslår dessuten at et slikt krav skal gjelde for alle landets kommuner.
Nå knuses boligdrømmen for mange unge
Analytikere og økonomer spår en eksplosiv vekst i boligprisene i 2025. Mulige rentekutt og lettelser i utlånsforskriften skaper forventninger om betydelige boligprisøkninger fra 2025 til 2027. Spesielt i Oslo ventes en dramatisk vekst. Samtidig står eiendomsbransjen i den mest alvorlige krisen i manns minne. Det er ulønnsomt å sette i gang nye bolig- og næringsprosjekter. Konkurser, byggestans og manglende lønnsomhet har preget byggenæringen de siste årene. Konsekvensen?
Debatt: Digital aksjebok kunne avslørt politisk aksjespekulasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen Siste ukers og måneders avsløringer av aksjespekulasjon har avdekket et stort informasjonsvakuum for offentligheten. I dag kan jo aksjekjøpere unngå å bli sett i kortene ved å selge ut deler av en portefølje før nyttår, slik Sindre Finnes har gjort. Med en digital aksjebok – «aksjeeierbok» i lovverket – ville mediene og andre hatt tilgang til sanntidsinformasjon om status på aksjetransaksjoner gjennom året.
Debatt: Boligutleie diskrimineres
I et velfungerende boligmarked bør det være et mangfold av muligheter enten man velger å eie eller leie bolig. Dårlige rammebetingelser for profesjonell boligutleie gjør imidlertid leiemarkedet både trangere og dyrere enn nødvendig. Tiden er overmoden for å gjøre noe med den skattemessige diskrimineringen av å investere i boligutleie. De siste dagene har Dagens Næringsliv satt søkelys på hvorvidt det lønner seg å leie eller eie bolig, senest i en kommentar fra Anita Hoemsnes.
Hvorfor nedprioriteres forskning i bygg og transport?
Norge står overfor to store samfunnsutfordringer: Redusere klimagassutslipp og ta vare på naturen. Samtidig strammes økonomien til og prisene øker. For å takle dette må vi tenke nytt og jobbe smartere. Men til tross for at bygg og transport står for milliardinvesteringer og nesten halvparten av landets utslipp, står ikke den offentlige forskningsinnsatsen i stil med behovene. Potensialet for å kutte både utslipp og kostnader i bygg, anlegg og transport er enormt.
Eiendom er hurtigsporet til store utslippskutt raskt
Klimakrisen er betydelig større enn strømkrisen. 1 min Publisert: 16.11.22 — 11.00 Oppdatert: 14 timer siden
DEBATT: Psykisk helse
Uten deg ryker resten Det er en tid for alt, sier man. Nå er en tid for å bedre den psykiske helsen vi alle har. VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE: Skal vi lykkes med en bedre psykisk helse i befolkningen, så har hver og en av oss et ansvar. Vi må bry oss om hverandre, skriver Tone Tellevik Dahl. Foto: NTB/Scanpix Vis mer Tone Tellevik Dahl (Ap), helsebyråd i Oslo I 2007 ble Frøken Ur pensjonert.
Feigt av Listhaug
Feigt av Listhaug Folkehelseministeren vil ikke la oss teste pliktig vaksinasjon av helsepersonell for å redusere smitterisikoen. FEIG: Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl mener det er feigt og unnlatende av regjeringen og folkehelseminister Sylvi Listhaug å ikke la Oslo prøve ut obligatorisk vaksinasjon av ansatte.
Jappetidens eldreomsorg, Frp?
Direktør i Norlandia Care i Norge Riika Aubert påstår i et innlegg i Dagsavisen 26.4 at byrådet har planer om å rekommunalisere alle sykehjem i neste bystyreperiode. Det er ikke riktig. Tvert imot. Vi ønsker et økt samarbeid mellom kommune og private ideelle aktører. Vårt mål er at hver fjerde sykehjemsplass skal være drevet av en privat ideell aktør. Når kontrakter med kommersielle aktører går ut, blir det en ideell aktør eller kommunen som overtar.
Midlertidige ansettelser ble ingen døråpner
I 2015 åpnet regjeringen for en generell adgang til midlertidige ansettelser i norsk arbeidsliv. Mens midlertidige ansettelser tidligere bare kunne brukes når arbeidet faktisk var tidsavgrenset, for eksempel et vikariat, ga regjeringen nå mulighet for å veksle faste jobber ut i midlertidige. «Dette vil gjøre det enklere for flere å få adgang til arbeidslivet», sa Høyre/Frp-regjeringen. Flere midlertidige jobber skulle være en døråpner inn i arbeidslivet. Og ikke bare det.
Helhetlig innsats for utsatte barn må settes inn tidlig
I Norge rapporterer 10 prosent kvinner og 6 prosent menn at de har vært utsatt for mellom to og fem typer av alvorlig vold og seksuelle overgrep i sin barndom (NKVTS, 2014). Hovedtyngden av barnemishandling og vold rammer barn under 5 år, den alvorligste volden rammer særlig barn under 1 år (NOU 2012:5). Vold i hjemmet har en dobbelt effekt: De yngste barnas hjerne er mest formbar. Samtidig er det de yngste barna som hyppigst blir utsatt for vold.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Tone Tellevik
Contact Tone Tellevik, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack