Damoun Nassehi

Bruk av KI-verktøy blant allmennleger i Norge har økt enormt. En slik endring i praksis krever også endring i normer og rutiner. Illustrasjon: Tidsskriftet Såkalte tale-til-notat-tjenester som skriver journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjonen ved hjelp av kunstig intelligens (KI), var i 2025 tatt i bruk av mer enn halvparten (61 %) av fastleger i Norge (1). Fire av ti fastleger (41 %) brukte denne typen KI-baserte tjenester regelmessig (1).

Artikkel Bruk av KI-verktøy kan endre arbeidsoppgaver i legerollen, men aldri ansvaret som følger med. Med SMART-tilnærming kan kunstig intelligens (KI) brukes tryggere i norsk allmennpraksis. Bruk av KI-verktøy i helsetjenesten forutsetter at noen har oversikt, tar ansvar for valg av løsninger og justerer praksis når ulemper oppstår. Reguleringen av bruk av KI-modeller i helsetjenesten er et samspill mellom flere, delvis overlappende, nasjonale og globale regelverk.

Artikkel Dersom kunstig intelligens når klinisk kompetanse på nivå med menneskelige leger, reiser det spørsmål norsk helsepolitikk ikke har begynt å besvare. Retten til en menneskelig lege bør lovfestes, og medisinutdanningen må tilpasse seg allerede nå.