Frøy Lode Wiig

I slutten av mai ga regjeringen et nytt beredskapsoppdrag til helseforetakene. Sykehusene må planlegge slik at de kan stille 7000 sengeplasser til disposisjon for sårede i krig. De skadde kan være både sivile og militære. Bioingeniøren skrev tidligere i år om hvordan det gikk da Narvik sykehus øvde på å ta imot 100 krigsskadde. Det var en stor stresstest for sykehuset – og bioingeniørene på blodbanken. – Vi lever i en tid der trusselbildet er alvorligere enn på flere tiår.

Helsetjenestene i Nord-Norge øvde på krigsberedskap. En stor stresstest for blant andre sykehuset i Narvik og bioingeniørene på blodbanken. For første gang på tiår øvde sivilt og militært personell på å masseevakuere pasienter. Hensikten var å stressteste helseberedskapen i nord. Klokken 08.30 ruller toget inn på havneområdet i Narvik. Om bord er 100 «skadde» personer, evakuert fra Finland. Noen er sivile, de fleste militære. Soldatene er finske og amerikanske.

Anbefalingen i sivile og militære retningslinjer er klar: Pasienter med livstruende blødninger skal ha tidlig blodoverføring. Første bud er å ha tilgang på blod. I nordområdene er avstandene store, innbyggertallet lavt, sykehusene få og blodbeholdningen begrenset. Helseberedskapen er sårbar. Nå skal et felles nordisk prosjekt styrke blodberedskapen i de nordlige områdene (se faktaboks).