Jenny Klinge
As seen in:
MSN,
Dagbladet,
NRK,
Nettavisen,
TV 2 (Norway),
Aftenposten,
itromso.no,
Romerikes Blad,
Romsdals Budstikke,
Smp.no
and
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Jenny Klinge
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Jump to main content 5 kr for 5 veker Fornyast automatisk til 200,- per månad. Inga binding. Gjeld berre nye abonnentar. Enkel betaling med Sjå alle våre abonnement Jenny Klinge er tidlegare stortingsrepresentant for Senterpartiet.
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Debatt Jenny Klinge er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet / ST Jenny Klinge er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet / ST Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande.
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Jump to main content 5 kr for 5 veker Enkel betaling med Sjå alle våre abonnement «Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar», skriv Jenny Klinge.
Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Meiningar Jenny Klinge. Foto: Arve Hoem Jenny Klinge. Foto: Arve Hoem Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet. Vi kan ikkje setje likskapsteikn mellom meir tid i skulen og betre læring.
PISA: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Meninger – Start skulen på eit seinare tidspunkt kvar dag. Få slutt på å stille klokka til sommartid, og viss ikkje dette går: Start skulen ein time seinare i sommarhalvåret, skriv Jenny Klinge. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB – Start skulen på eit seinare tidspunkt kvar dag. Få slutt på å stille klokka til sommartid, og viss ikkje dette går: Start skulen ein time seinare i sommarhalvåret, skriv Jenny Klinge.
Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
| Debatt FORVEKSLING: Pisa-resultata nedslåande. Det burde få oss til å spørje om vi har forveksla kvantitet med kvalitet, skriv Jenny Klinge. Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet.
PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet. Vi kan ikkje setje likskapsteikn mellom meir tid i skulen og betre læring.
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Meninger Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet. Vi kan ikkje setje likskapsteikn mellom meir tid i skulen og betre læring.
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Meninger Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet. Vi kan ikkje setje likskapsteikn mellom meir tid i skulen og betre læring.
Dei norske PISA-resultata: Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Meninger Dagens unge er ikkje udugelege slabbedaskar med stadig større lærevanskar. Dei veks derimot opp i eit samfunn som på fleire område gir dei dårlegare vilkår for læring, helse og naturleg utvikling. PISA-resultata er urovekkande. Endå meir urovekkande er mangelen på vilje til å sjå at organiseringa av skulen truleg er ein svært viktig del av problemet. Vi kan ikkje setje likskapsteikn mellom meir tid i skulen og betre læring.
Stadig meir skule gir ikkje flinkare eller friskare elevar
Ságat Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
(+) «Mangfald eller einsretting?»
«Einsretting i mangfaldets namn er uansett einsretting», skriv Jenny Klinge. Solveig Skaar Ljones Mangfald eller einsretting?
Pride og fridom til å markera - eller ikkje markera
Jenny Klinge er tidlegare stortingsrepresentant for Senterpartiet.
Pride og fridom til å markere - eller ikkje markere
Meiningar Jenny Klinge. Foto: Arve Hoem Jenny Klinge. Foto: Arve Hoem Oppdatert:tolv sekund sidan Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis.
Pride og fridom til å markere - eller ikkje markere
Meninger Jenny Klinge, tidlegare stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Wenzel Prokosch Jenny Klinge, tidlegare stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Wenzel Prokosch Oppdatert:14 minutter siden Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring.
Pride: Mangfald eller einsretting?
Meninger Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis. Ekte toleranse handlar ikkje om at alle skal måtte gjera likeins, men om å tåle at andre vel annleis enn vi sjølve.
Pride: Mangfald eller einsretting?
Meninger Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis. Ekte toleranse handlar ikkje om at alle skal måtte gjera likeins, men om å tåle at andre vel annleis enn vi sjølve.
Mangfald eller einsretting?
Meninger Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Oppdatert:35 sekunder siden Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis.
Pride: Mangfald eller einsretting?
Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis. Ekte toleranse handlar ikkje om at alle skal måtte gjera likeins, men om å tåle at andre vel annleis enn vi sjølve. Retten til å markere Pride er utvilsamt ein viktig del av ytringsfridomen. Eg trur dei fleste som gjer dette, ønskjer å fremme mangfald.
Pride: Mangfald eller einsretting?
| Debatt PRIDEMARKERING: Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Både dei som markerer pride og dei som ikkje gjer det, skriv Jenny Klinge. Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis.
Pride: Mangfald eller einsretting?
LESERINNLEGG: Jenny Klinge. Under naturens regnboge er alle menneske like mykje verdt. Uansett kven dei måtte forelske seg i. Og uansett om dei liker å gå i flokk eller ikkje. Eg har støtta homokampen sidan eg vart klar over tematikken som ung tenåring. Samtidig ønskjer eg, som mange andre, å sleppe å måtte markere dette på bestemte vis. Ekte toleranse handlar ikkje om at alle skal måtte gjera likeins, men om å tåle at andre vel annleis enn vi sjølve.
Pride og fridom til å markere - eller ikkje markere
Ságat Jenny Klinge Foto: Arve Hoem Har du tips til saken? Send tips! 78 46 59 00 Publisert: Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Klikk her! Kjære leser, ønsker du tilgang til alt innhold på vår nettside? Dersom du tidligere har hatt abonnement hos oss, så kan du re-aktivere det her Velg abonnement Velg et abonnement for å se mer informasjon. Prøv Ságat i 5 uker for kun 29,- Få tilgang til alle våre nettnyheter og vår eavis.
Ineffektivt uttak av jerv går på tilliten laus
Det er på tide at både regjeringa og Stortinget vaknar og sørgjer for å få ned talet på jerv. Det går utover tilliten både til forvaltninga og til politikarane når jervestammen har vorte så stor som han er no. Vi nordmenn er avhengige av landbruket og beitenæringa for tilgang på mat i framtida, uansett om vi bur i bygd eller by.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Debattinnlegg Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik. Samansette ord med «mann» viser nemleg ikkje spesifikt til karar, men til menneske. Menneske Såleis er orda allereie kjønnsnøytrale. Kvifor kan vi ikkje heller omfamne uttrykka og halde fram med å inkludere oss alle i dei?
Enden på visa blir at alle "mann" i betydninga menneske kan bli kasta over bord
Meninger Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik. Samansette ord med «mann» viser nemleg ikkje spesifikt til karar, men til menneske. Såleis er orda allereie kjønnsnøytrale.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Meninger Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Meninger Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Meninger Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Debattinnlegg Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Debattinnlegg Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik. Samansette ord med «mann» viser nemleg ikkje spesifikt til karar, men til menneske. Såleis er orda allereie kjønnsnøytrale. Kvifor kan vi ikkje heller omfamne uttrykka og halde fram med å inkludere oss alle i dei?
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Ord med «mann» i har blitt gjort til fiendar av likestilling, og no vil Ap-regjeringa fjerne ordet lagmann. Ord som lensmann og rådmann har allereie vorte ofra på den moderne kjønnsnøytralitetens alter. Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik.
Er "nordmann" det neste som skal vekk?
Vi står no i fare for å miste det kulturelle grunnlaget vårt for å oppfatte «nordmann» og «allemannsretten» som noko om femnar om oss alle, uansett kjønn. Det botnar i pinleg kunnskapsløyse når gode norske ord med lange tradisjonar blir fjerna slik. Samansette ord med «mann» viser nemleg ikkje spesifikt til karar, men til menneske. Såleis er orda allereie kjønnsnøytrale. Kvifor kan vi ikkje heller omfamne uttrykka og halde fram med å inkludere oss alle i dei?
Samtykkelova er ein større trussel mot sex enn valdtekt
Det ligg an til eit stort fleirtal på Stortinget til Ap-regjeringas forslag til ny samtykkelov. Men gode intensjonar fører dessverre ikkje alltid til gode vedtak. Eg har ei sterk bekymring etter tolv år som medlem av justiskomiteen fram til 2021. Vi som har det øvste politiske ansvaret i landet formar stadig oftare lovgiving som eit resultat av at vi lyttar for mykje til falske påstandar og krav frå aktivistar.
Skoleverket har bortlæringsvansker
Omfanget av diagnoser og lærevansker hos elevene er lett å vise til som problem. Det kan gjelde alt fra dysleksi og ADHD til Aspergers syndrom. Vi vil peke på feila i systemet framfor elevene og lærerne. Realiteten er at skolesystemet har vansker med å motivere og lære bort også til unger som ikke har lærevansker. Mange lærere gjør en fantastisk innsats for elevene innenfor de rammene som fins.
Feil å gjøre rødt kjøtt til ei skyteskive
I en skytekonkurranse en gang var jeg fornøyd med alle tierne. Skuffelsen var stor da jeg omsider oppdaga at jeg hadde skutt på feil skive. Nylig avgått miljødirektør Ellen Hambro skyter på det røde kjøttet og framstiller det som en klimaversting, i et intervju i Aftenposten 3. mars. Hun føler sikkert selv at hun har truffet innertier. Problemet er bare at også hun presterer å skyte på feil skive.
Feil å gjera raudt kjøtt til ei skyteskive
Debatt Nyleg avgått miljødirektør Ellen Hambro skyt på det raude kjøttet og framstiller det som ein klimaversting, i eit intervju i Aftenposten 3. mars. Ho føler sikkert sjølv at ho har treft innertiar. Problemet er berre at også ho presterer å skyte på feil skive. I iveren etter å skaffe seg poeng, overser dessutan Hambro at det står noko svært viktig bak dette raude kjøttet – noko som òg blir ramma av skotet. Les også Det er norsk matproduksjon, matberedskapen vår og nordmenns helse.
Feil å gjøre rødt kjøtt til en skyteskive
Debattinnlegg I en skytekonkurranse en gang var jeg fornøyd med alle tierne. Skuffelsen var stor da jeg omsider oppdaga at jeg hadde skutt på feil skive. Nylig avgått miljødirektør Ellen Hambro skyter på det røde kjøttet og framstiller det som en klimaversting, i et intervju i Aftenposten 3. mars. Hun føler sikkert selv at hun har truffet innertier. Problemet er bare at også hun presterer å skyte på feil skive.
Feil å gjøre rødt kjøtt til en skyteskive
Debattinnlegg (Helgelendingen) I en skytekonkurranse en gang var jeg fornøyd med alle tierne. Skuffelsen var stor da jeg omsider oppdaga at jeg hadde skutt på feil skive. Nylig avgått miljødirektør Ellen Hambro skyter på det røde kjøttet og framstiller det som en klimaversting, i et intervju i Aftenposten 3. mars. Hun føler sikkert selv at hun har truffet innertier. Problemet er bare at også hun presterer å skyte på feil skive.
Feil å gjøre rødt kjøtt til ei skyteskive
Nylig avgått miljødirektør Ellen Hambro skyter på det røde kjøttet og framstiller det som en klimaversting, i et intervju i Aftenposten 3. mars. Hun føler sikkert selv at hun har truffet innertier. Problemet er bare at også hun presterer å skyte på feil skive. I iveren etter å skaffe seg poeng, overser dessuten Hambro at det står noe svært viktig bak dette røde kjøttet – noe som også blir ramma av skuddet. Det er norsk matproduksjon, matberedskapen vår og nordmenns helse.
Feil å gjøre raudt kjøtt til ei skyteskive
Meninger I ein skytekonkurranse ein gong var eg fornøgd med alle tiarane. Skuffelsen var stor då eg omsider oppdaga at eg hadde skote på feil skive. Nyleg avgått miljødirektør Ellen Hambro skyt på det raude kjøttet og framstiller det som ein klimaversting, i eit intervju i Aftenposten 3. mars. Ho føler sikkert sjølv at ho har treft innertiar. Problemet er berre at også ho presterer å skyte på feil skive.
Om å gi blaffen i lokal folkevilje
Den nye kommunalministeren frå Ap, Kjersti Stenseng, viser ein mangel på respekt for lokal folkevilje. Det er ikkje ein kommunalminister verdig når ho reverserer vedtaket om grensejustering som Senterpartiets statsråd Erling Sande gjorde rett før regjeringsskiftet. Folkeviljen lokalt er klar: Ona og Sandøya ønskjer å bli ein del av Aukra, og statsforvaltaren har i to omgangar tydeleg støtta dette.
Lokal mat på lokale fat
Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Lokal mat på lokale fat
Meninger Senterpartiet vil at omsetninga av lokal mat og drikke skal doble seg dei neste 10 åra. Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Lokal mat på lokale fat
Senterpartiet vil at omsetninga av lokal mat og drikke skal doble seg dei neste 10 åra. Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Lokal mat på lokale fat
Meiningar Senterpartiet vil at omsetninga av lokal mat og drikke skal doble seg dei neste 10 åra. Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Lokal mat på lokale fat
Meninger Senterpartiet vil at omsetninga av lokal mat og drikke skal doble seg dei neste 10 åra. Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Lokal mat på lokale fat
Debattinnlegg Senterpartiet vil at omsetninga av lokal mat og drikke skal doble seg dei neste 10 åra. Vi har derfor i vinter lagt fram forslag som skal bidra til å styrke produsentane av lokalmat i heile landet, medan vi var saman med Ap i regjering. Lokalmatproduksjon bidreg til berekraftig bruk av ressursane på gardane og til aktivitet i bygdesamfunna. Det skaper gjerne lokalt samarbeid mellom dei som produserer råvarer og dei som driv vidareforedling, til felles nytte.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Jenny
Contact Jenny, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack