Nordisk institutt

Barn vokser opp med ulike forutsetninger for faglig utvikling i skolen. Det viktige for alle skolesystemene, også det norske, er å finne gode tiltak som virker sosialt utjevnende. Norge er et eksempel for mange når det gjelder det å skape like muligheter innenfor utdanning. Amerikanske studier viste for et tiår siden at elever med høy sosioøkonomisk status øker sine ferdigheter signifikant i de samme sommermånedene.

«Å kaste nettbrett på elevene.» Når jeg leser en slik formulering, ser jeg for meg trillebårer med nettbrett, laptops og stasjonære maskiner, som lempes av i et klasserom. Barna står klare til å kaste seg over dingsene, uten mål og mening. Det pågår en skyttergravsargumentasjon mellom dem som er for teknologi i skolen, og dem som er imot. Sistnevnte har vært mest aktive den siste tiden, med Bjørn Vassnes i førersetet (Klassekampen, 20. april), og nå nylig fulgt opp av Skjeggestad.

Det er heller ikke slik at mye av forskningen som ikke viser at små klasser er bra, «tar utgangspunkt i elevresultater på smale kunnskapsområder» og at «lite er spesifikt på norske forhold». Her er det ikke like mye forskning å vise til, men det foregår for tiden to eksperimenter som undersøker alternativ bruk av økte lærerressurser.