Av Linda Simensen og Trude Borch, Akvaplan-niva Vi har over flere tiår gjennomført mye havbruksforskning på tema som samspillet mellom havbruk og natur, fiskehelse og smittespredning. Forvaltningen har i tillegg tilgang til omfattende databaser, kartverktøy, modeller, overvåkingsdata og veiledere.
Is this you? As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.
Claim your profile
Articles by Trude Borch
Hvordan lykkes i kystforvaltning med flere forurensningskilder?
Hvordan lykkes i kystforvaltning med flere forurensningskilder? Kystmiljøet vårt påvirkes av en rekke menneskelige aktiviteter. Problemene i Oslofjorden viser konsekvensene av den samlede belastningen fra mange, uavhengige kilder. Bildet er tatt i Oslofjorden, og viser en hummer utenfor Nesodden som nå får fred for både yrkesfiske og fritidsfiske i minst ti år fremover.Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond
Hvordan forvalte samlet kystbelastning?
Kystmiljøet vårt påvirkes av en rekke menneskelige aktiviteter – fra oppdrett, fiskeri og skipsfart til industri, jordbruk og kloakkutslipp. Problemene som har oppstått i Oslofjorden viser tydelig konsekvensene av den samlede belastningen fra mange, uavhengige kilder. Tilstanden i Oslofjorden viser også at forvaltningen må være tidlig ute for å hindre omfattende og kanskje uopprettelig miljøskade.
Kan gråsteinbit bidra til å gjenopprette tareskogen?
Overfiske av arter som beiter på kråkebolle, har ført til en økologisk ubalanse langs kysten av Nord-Norge. Uten disse predatorene kunne kråkebollene formere seg fritt og forvandle de en gang så frodige tareskogene til enorme «kråkebolleørkener». For å snu denne trenden kan et viktig virkemiddel være å gjenopprette bestanden av rovfisken gråsteinbit. Av Marianne Frantzen og Trude Borch // Akvaplan-niva. Camilla With Fagerli // Norsk institutt for vannforskning. Brian Tsuyoshi Takeda // Restorae.
Skal samle forsknings-Norge i prosjektet fremtidens Polhav
FoU-leder ved Akvaplan-niva, Paul E. Renaud, blir ny programleder for Polhavet 2050. Han overtar etter Bodil Bluhm, som har vært konstituert i stillingen siden januar 2026. – Det er en stor ære å bli valgt som leder av Polhavet 2050, sier Renaud selv i en kommentar. – Det er litt av en drøm å jobbe i Polhavet med over 500 forskere, avansert teknologi og modeller, og innovative verktøy innen samfunns- og naturvitenskap i det neste tiåret.
Jobbskygging på en forskningsstasjon - en fiskete opplevelse
Kira går i 8B ved Kvaløysletta skole og har vært på Akvaplan-niva på såkalt jobbskygging hvor man skal følge en voksen på jobb i tre dager. Foreldrene hennes jobber også på Akvaplan-niva, men de har sånne jobber hvor man bare sitter på kontoret og gjør helt kjedelige ting på skjerm.
Our 2026 Emerging Leader Ann-Cecilie: Calm, clear and committed
The Arctic Frontiers Emerging Leaders programme celebrates talented individuals across the circumpolar North who are shaping the region’s future through innovation, sustainability and collaboration. Designed to support the next generation of Arctic change-makers, the programme highlights professionals who combine scientific excellence, strategic insight and community engagement to address pressing environmental and societal challenges in the North.
Ny teknologi for overvåking av oppdrett
Av Trude Borch, Akvaplan-niva I regjeringens havbruksmelding signaliseres det at fremtidens havbruksregulering skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning innenfor naturens tåleevne og inkludere individuelle incentiver til havbruksselskapene for å redusere lakselus-utslipp og rømming. Fiskeri- og havbruksminister Marianne Næss har uttalt at det ikke skal handle om hvor mye som produseres, men om effekten av produksjonen på fiskevelferd og havmiljø.
Om å følge i halen på smolten
Debattinnlegg Det er for tiden stor bekymring for nedgangen i villaksbestandene, og det er i denne sammenheng viktig med kunnskap om alle aspekter ved laksens liv, fra våre elver og ut til storhavet. I kjølvannet av debatten om effekten av lakselus fra oppdrett på villaks så har forskere i Altafjordsystemet over tid undersøkt om smoltens vandringsrute og tidspunkt for utvandring er overlappende med sjøområder hvor det pågår lakseoppdrett og perioder med høy tetthet av lakselus.
Om å følge i halen på smolten
Om å følge i halen på smolten Smoltens vandringsmønster avgjørende for å forstå nedgangen i laksebestander og hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere nedgangen. Forskere har udnersøkt Altafjordsystemet for smoltens vandringsrute og sjekket om tidspunkt for utvandring er overlappende med sjøområder hvor det pågår lakseoppdrett og perioder med høy tetthet av lakselus. Bildet er fra laksefiske i Altaelva Foto: Agnar Berg
Om å følge i halen på smolten
Om å følge i halen på smolten Smoltens vandringsmønster avgjørende for å forstå nedgangen i laksebestander og hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere nedgangen. Forskere har udnersøkt Altafjordsystemet for smoltens vandringsrute og sjekket om tidspunkt for utvandring er overlappende med sjøområder hvor det pågår lakseoppdrett og perioder med høy tetthet av lakselus. Bildet er fra laksefiske i Altaelva Foto: Agnar Berg
Tidevannsekspressen: Torskelarvenes halsbrekkende tur
Eli Børve, Equinor (Tidligere PhD-student/forsker ved Akvaplan-niva) Stig Falk-Petersen, UiT Norges Arktiske Universitet og Akvaplan-niva Egg og larver fra gytefeltene for skrei i Vestfjorden tar tidevannsekspressen gjennom sund og streder i Lofotarkipelet til de rike raudåte feltene vest for Lofoten og Vesterålen.
Perlesnormaneten er tilbake - forskerne ber fiskerne om å varsle funn
De siste tre vintrene har mysteriet perlesnormaneten drevet inn mot norskekysten og forårsaket store tap i havbruket. Nå ber forskere om hjelp til å varsle når den dukker opp - gjennom kampanjen «Varsle kysten». – På sikt så håper vi på Akvaplan-niva å utvikle et tidlig varslingssystem ved hjelp av havdroner og avanserte senorer, men før dette er klart så behøver vi hjelp fra fiskere og andre som ferdes på havet uttaler seniorforsker Sanna Majaneva ved Akvaplan-niva.
LEDIG STILLING - Rådgiver akvakultur i Vesterålen
Jobber du med presse og media? Informasjonen på disse sidene er beregnet for journalister, presse og media. Klikk JA for å komme til nyhetsrommet. Hvis du klikker NEI vil du komme tilbake til mynewsdesk.com Gå videre til innhold Har du lyst å være med oss å videreutvikle en spennende og innovativ FoU bedrift som jobber med miljø og bærekraft?
De ørsmå energibombenes fantastiske reise til Vesterålen
Av Magnus Drivdal (Akvaplan-niva) og Stig Falk-Petersen (UiT Norges arktiske universitet/Akvaplan-niva) Havstrømmene i Norskehavet og Polhavet transporter feite og energirike arter av dyreplankton til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Full av fett som er viktig for fisk så bruker disse årevis i havet før de møter på torskelarvene utenfor kysten av Nord-Norge.
Marine verneprosesser - stilltiende aksept eller høylytt protest?
Debattinnlegg Vi skal her se på hva forskningen sier om hva som bør være på plass for å få forståelse, aksept og støtte for denne typen områdevern. Hvordan få aksept for vern? Den norske eksklusive økonomiske sonen utenfor territorialgrensen utgjør om lag 80 % av Norges havområder.
LEDIG STILLING som IT-ansvarlig ved Akvaplan-niva i Tromsø
Jobber du med presse og media? Informasjonen på disse sidene er beregnet for journalister, presse og media. Klikk JA for å komme til nyhetsrommet. Hvis du klikker NEI vil du komme tilbake til mynewsdesk.com Gå videre til innhold Akvaplan-niva søker en allsidig og dyktig IT-leder som vil spille en nøkkelrolle i å videreutvikle vår digitale infrastruktur.
Marine verneprosesser - stilletidende aksept eller høylytt protest?
Av Trude Borch, Akvaplan-niva Norge har signert internasjonale avtaler og nylig vedtatt en havvernlov som henholdsvis forplikter og muliggjør en økning i marint vern i våre farvann. Slikt vern blir imidlertid ofte møtt med motstand. Vi skal her se på hva forskningen sier om hva som bør være på plass for å få forståelse, aksept og støtte for denne typen områdevern. Hvordan få aksept for vern? Den norske eksklusive økonomiske sonen utenfor territorialgrensen utgjør om lag 80 % av Norges havområder.
Marint vern - stille aksept eller høylytt protest?
seniorforsker Akvaplan Niva Marint vern - stille aksept eller høylytt protest? Norge har signert internasjonale avtaler og nylig vedtatt en havvernlov som henholdsvis forplikter og muliggjør en økning i marint vern i våre farvann. Slikt vern blir imidlertid ofte møtt med motstand. Norge vedtar nå en lov som åpner for vern også utenfor 12 nautiske mil. Dermed kan korallrev i fremtiden bli vernet.Foto: Erling Svensen
Forskning for matproduksjon - fra verdensrom til havrom
Kronikk Forskningsmiljøene utforsker nå kombinert bruk av fjernmåling og havdroner for å bygge kunnskap som kan effektivisere fisket etter lavtrofiske marine arter som fôr-ingrediens lakseoppdrett. Økt matproduksjon fra havet Bare 1 til 2 prosent av verdens proteinforbruk kommer fra havet, og for å sikre matforsyning til en voksende global befolkning er det nødvending å øke matproduksjonen i havet.
Taredyrking "hot business" i det kalde nord?
Kronikk Norske myndigheter har endret regelverket for å gjøre det lettere å oppdrette andre arter enn laks og ørret. Når det gjelder lavtrofiske arter, som sukkertare, så er det i denne sammenheng positivt at nordlige farvann ser ut til å være godt egnet til taredyrking.
Taredyrking "hot business" i det kalde nord?
Av Trude Borch, Seniorforsker, Akvaplan-niva Norske myndigheter har endret regelverket for å gjøre det lettere å oppdrette eller andre arter enn laks og ørret. Når det gjelder lavtrofiske arter, som sukkertare, så er det i denne sammenheng positivt at nordlige farvann ser ut til å være godt egnet til taredyrking.
Hi-Tech ocean research
By Trude Borch, Akvaplan-niva According to a Global Ocean Science report, Norway is the country with the highest proportion of ocean scientists per inhabitant globally. Due to our many years of offshore operations, we are also a world leader in marine technology, including Subsea technology. This is important for sustainable utilization of our marine resources.
Hi-Tech ocean research
By Trude Borch, Akvaplan-niva According to a Global Ocean Science report, Norway is the country with the highest proportion of ocean scientists per inhabitant globally. Due to our many years of offshore operations, we are also a world leader in marine technology, including Subsea technology. This is important for sustainable utilization of our marine resources.
Hi-Tech havforskning i Tromsø
Kronikk Ifølge en Global Ocean Science rapport så er Norge det landet med høyest andel havforskere pr innbygger i hele verden. På grunn av vår mangeårige offshore virksomhet så er vi også verdensledende på havteknologi, eksempelvis Subsea teknologi. Dette er viktig for en bærekraftig utnyttelse av våre havressurser. Vi ser en økende interesse for utnyttelse av ulike ressurser i havet og følgelig flere aktiviteter som kan påvirke havmiljøet negativt.
Har havvind installasjoner positiv effekt på pelagisk fisk?
Leserbrev Forskere har gjennomført en studie som konkluderer med at flytende havvindturbiner, i visse perioder av året, kan bidra til aggregering av pelagisk fisk. Det pågår for tiden en hektisk aktivitet i Europa for å produsere mer fornybar energi. Målsettingen med dette er todelt, redusere klimagassutslipp og sikre energiforsyning i tider med politisk ustabilitet. Norge har forpliktet seg både til utslippskutt og økte bidrag av fornybar energi til det europeiske energimarkedet.
Even the coldest of Svalbard fjords show effects of climate change
THIS CONTENT IS BROUGHT TO YOU BY akvaplan -niva - READ MORE Rijpfjorden, on Nordaustlandet, Svalbard, has long been an example of a pristine Arctic fjord that, unlike fjords on Svalbard's west coast, has not been affected by climate warming. Rijpfjorden is a fjord at the northern side of Nordaustlandet, the second-largest island in Svalbard. It has long been an example of a pristine Arctic fjord that, unlike fjords on Svalbard's west coast, has not been affected by climate warming.
The spotted wolffish - intimidating but delicious
By Trude Borch, Marianne Frantzen and Lars Olav Sparboe // Akvaplan-niva Just north of Tromsø in Norway, at a research station called FISK, there is a tank holding 70 of these scary-looking fish. They are broodfish collected from the wild by fishermen who know how to capture fish without harming them. The wolffish are therefore healthy and in good shape, and seem to be thriving. The wolffish gets its name from the canine-like teeth in the front of both jaws.
Havvindkonflikt i Norge – storm eller laber bris? | Fiskeribladet
Internasjonalt er havvind blitt en stor industri, og havvindutbyggingene i sørlige Nordsjøen har pågått i 30 år. I Europa har havvind vært en del av energimiksen i 20 år, og siden havvind regnes som viktig for det grønne skiftet, så bygger nå europeiske havvindaktører ut i stor skala. Trude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva.
Food souvenirs: buying behaviour of tourists in Norway
Abstract Purpose Food is an important element of a holiday. An in depth understanding of factors that influence tourists’ perception of food is central in increased tourist satisfaction and repurchase intentions. However, tourists may differ in innovativeness and thus in their willingness to buy unfamiliar food and food souvenirs.
Show More
loading
Actions
Is this you?
As a journalist, you can create a free Muck Rack account to customize your profile, list your contact preferences, and upload a portfolio of your best work.Get in touch with Trude
Contact Trude, search articles and posts on X, monitor coverage, and track replies from one place.
Learn more about Muck Rack