Firdawsa Ahmed

Norges Idrettsforbunds visjon «idrett for alle» har en rekke gode tiltak for å senke terskelen for deltakelse. Støtteordninger dekker kontingenter og utstyr og hjelper mange barn inn i idretten. Likevel viser erfaringer og forskning at skjulte barrierer gjør at noen barn likevel blir stående på sidelinjen. UngData-undersøkelsen fra 2021 viser at spesielt jenter med innvandrerbakgrunn deltar i idrett i langt mindre grad enn jevnaldrende med norskfødte foreldre.

Meninger Se alle har undertegnet kronikken nederst. Fritidserklæringen har som mål at alle barn skal få delta i en organisert fritidsaktivitet. Er dette en realitet for alle barn i Norge? Vi mener at det ikke er det. Barn med fluktbakgrunn er en av gruppene som møter flest barrierer i idretten. Digital utfordring For familiene vi har jobbet med er de mest kjente utfordringene relatert til økonomi og kultur. En felles utfordring, som derimot stadig blir tatt opp, er den digitale barrieren.

Flyktningfamiliers hjelpebehov kan være sammensatte. Før det settes inn endringstiltak er det viktig å få tak på hva det er ved familielivet som kan forstås gjennom kultur og hva som kan forklares med andre mer situasjonsbetingede faktorer på grunn av migrasjon. Firdawsa Ahmed, Teamleder og familieveileder, Atlas Kompetanse Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.